2024 blir et år for historiebøkene. I over 70 land skal over 2,8 milliarder mennesker få muligheten til å avlegge sin stemme i politiske valg, inkludert i store land som Indonesia, India og USA.

Samtidig foregår det noe som kan ryste grunnvollene i demokratiet: Generativ kunstig intelligens (KI) blir stadig mer tilgjengelig og tilstedeværende i våre samfunn. Noe som vil være en «gamechanger» for demokratiet.

Generativ KI kan produsere tekst, lyd, bilder og video som ligner ekte innhold. Tidligere har det vært lett å avdekke falskt generert informasjon og bevise hva som er tuklet med. Den tiden er forbi. Generativ KI begynner å bli så avansert at både vi og maskinene våre, sliter med å identifisere hva som er skapt av mennesker og hva som er skapt av KI.

Emilie Andresen fra Trondheim er rådgiver i FNs Utviklingsprogram (UNDP). Foto: Albertine L. Vestvik

KI har blitt brukt til å skape falske politiske kampanjeannonser, forfalske offentlige uttalelser fra ledere og spre overbevisende falske nyhetsartikler. For eksempel, i forbindelse med presidentvalget i Nigeria tidligere i år, ble det spredt et falskt lydopptak der en av kandidatene snakket om å rigge valget i sin favør. Deep fakes, som falske lyd- eller videoklipp, kan enkelt forvrenge virkeligheten og effektivt undergrave tilliten til informasjonen som påvirker folks valg og stemmepreferanser. Denne tilliten er en grunnstein i demokratiske valg, og kan settes i fare av generativ KI.

Skadeomfanget kan bli enormt. Generativ KI kan brukes til å spre desinformasjon og manipulert innhold i en skala uten sidestykke. For å få teknologien til å fungere for, og ikke mot, demokratiet, er det avgjørende at forsvarere av demokratiske verdier og menneskerettigheter står sammen for å utnytte potensialet i digitale teknologier. Regjeringer, organisasjoner, teknologiselskaper og sivilsamfunn må komme sammen for å skape en ansvarlig, demokratisk og sikker teknologisk utvikling.

En ting er sikkert: For å forhindre en demokratisk kollaps i 2024, må det internasjonale reguleringer til. Generativ KI kjenner ingen landegrenser, og reguleringene må derfor også være globale. Vi trenger internasjonale retningslinjer som sikrer at informasjon om valg er sannferdig, og at audiovisuelt materiale som fremstiller politikere er autentiske. Og det må på plass raskt.

KI har potensial til å gjøre samfunnene våre bedre og mer inkluderende. For eksempel, kan KI bidra til å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelig for innbyggere, og forbedre tilgangen på offentlig informasjon. Gjennom riktig regulering kan vi sikre at KI blir et verktøy for bærekraftig utvikling, og at valgene i 2024 blir frie, trygge og basert på verifisert informasjon. Men det haster. 2024 er rett rundt hjørnet. Skal vi klare å bevare demokratiet i den teknologiske tidsalderen vi plutselig befinner oss i, må vi handle nå. Vi i FNs utviklingsprogram jobber for å bygge mer demokratiske styresett i 140 land i verden. Denne uken besøker vi Trondheim, blant annet for å prøve å mobilisere flere krefter til å finne løsninger på denne utfordringen. Trondheims kunnskapsmiljøer kan være viktige bidragsytere i det arbeidet. Det står mye på spill – uten velfungerende demokratier klarer vi ikke å svare på de mange krisene menneskeheten står i.