Da jeg jobba på Heimdal videregående skole, hadde jeg et møterom rett over gangen fra kontoret mitt som het Skade. Skade er gudinne for skiløping og snø – to ting som sterkt definerer skolen jeg jobba på.

I fjor ble det gjengitt en samtale i Aftenposten mellom to elever som jeg husker godt fra tida jeg jobba på Heimdal, Julie Myhre og Johannes Høsflot Klæbo. De to sitter på bussen på vei til Heimdal, og Julie sier til Johannes: Jeg har skikkelig tro på at du lykkes. Om ikke i år, så til neste år.

Det er ikke så lett å vite hvem som blir skikkelig god til noe når man er 15–16 år. Da jeg jobba der, skilte Heimdal seg ut fra alle andre skoler i Norge ved at alle idrettsfagselevene gikk fire år. I forrige ski-VM tok elever og tidligere elever fra Heimdal sju gullmedaljer, seks sølvmedaljer og en bronsemedalje. Hadde Heimdal videregående skole vært en egen nasjon, ville den ha vært den beste nasjonen i medaljeoversikten. Det er fristende å tro at det er en sammenheng. Det er så stas å tenke på at så mange suksessfulle idrettsutøverne har gått på en offentlig skole. I fire år. Sammen, ikke i egne eliteklasser.

Litt lenger bort i gangen lå møterommet Brage. Brage er guden for skaldekunst i norrøn religion. Navnet hans er beslekta med ordet bragd. Når man planlegger en bragd, skal man høyt og tydelig fortelle hva man har tenkt å gjøre og utbringe en skål. En slik skål kalles en Brage-skål. Brage er gud for musikk, en naturlig og viktig del av skolen.

En slik skål utbrakte fylkeskommunen da den bygde nye Heimdal videregående skole. Med fantastiske arealer og fasiliteter for programområdet musikk. Skolen har sørga for en jevn strøm av artister, musikere og kulturarbeidere til samfunnet – artister du digger og har hørt om, men også kulturskolelærere og dem som driver det frivillige kulturlivet. En innsats for fellesskapet som er vanskelig å overvurdere verdien av.

Da jeg jobba på Heimdal, hadde jeg besøk av en av direktørene på en av de private skolene som tilbyr idrettsfag andre steder i Norge. Etter at jeg hadde vist ham fasilitetene våre og han hadde fått snakka med lærere og elever sa han: «Dette kan vi ikke konkurrere mot, så lenge dette finnes er det ikke noe marked for oss i Trøndelag.»

For noen uker siden sto jeg sammen med resten av Trondheims befolkning i min alder på Marinen og koste meg på Pstereo-festivalen. Jeg fikk ekstra glede av å vite at vokalisten i det første bandet hadde gått på skolen jeg er så heldig å ha jobbet på. Ved hennes side sto hennes medelev fra årene på musikk på Heimdal. I tillegg til at han åpenbart kan spille gitar, visste jeg at han kan forklare maktfordelingsprinsippet. Det studieforberedende programområdet musikk er en solid grunnutdannelse som forbereder unge menn på å stå på scenen, ta høyere utdannelse og bli gode samfunnsborgere.

I den første klassen jeg hadde på Heimdal, hadde jeg orienteringsløperne i samfunnsfag. Orienteringsløpere er en helt spesiell type elever som kan gi den mest kamptrøtte lærer et positivt elevsyn tilbake. Jeg må fortsatt smile når jeg tenker på eleven som sa han grua seg til NM i nattorientering fordi han var mørkredd. Som heimdalselever ofte gjør, havna han på pallen. Fordi han var mørkredd, ville han komme seg så fort som mulig ut av den mørke skogen. Frykt for mørket eller frykt for å ikke få råd til vei, kan gjøre at det går fort i svingene.

I den nye læreplanen skal man jobbe tverrfaglig. Musikk på Heimdal har vist vei for andre skoler, Heimdal har i flere år vist hvordan musikkfagene kan jobbe sammen med norsk og andre fag for å skape motivasjon, læring og fantastiske forestillinger i Bifrost.

I norrøn religion er Bifrost navnet på brua som forbinder menneskenes verden Midgard med gudenes verden Åsgard. Bifrost vises for oss mennesker når det regner og er sol samtidig, i dagligtale kaller vi Bifrost regnbuen. Bifrost er navnet på det flotte auditoriet og den store scenen på Heimdal videregående skole – bygd for å gi skolens programområde Musikk de fantastiske rammene dette tilbudet fortjener.

I 2018 ble de to tidligere trøndelagsfylkene slått sammen. Det er ikke så lett å se hvem som blir gode fylker når man bare er fire-fem år gammel. Kjære elever og ansatte som bruker Skade, Brage og Bifrost, jeg har et inderlig håp om at fylkeskommunen vår lykkes med å være en bedre skoleeier for dere. Om ikke i år, så til neste år.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!