FN advarer om at verden står ovenfor en global klimakatastrofe. Konsekvensene av klimaendringene er allerede tydelige i form av ekstremvær og forstyrrede økosystemer. Mens mange land i sør opplever ødeleggende flomkatastrofer har Europa aldri vært tørrere. Nesten halvparten av jordens befolkning lever i områder som er svært sårbare for effektene av de menneskeskapte klimaendringene, med fare for sult og kronisk vannknapphet. Samtidig truer krigens redsler leveransene fra Europas kornkammer i Ukraina. I slike omskiftelige tider er det anslått at verdens befolkning vil øke med omkring to milliarder mennesker frem mot år 2050. For å sikre verdens befolkning tilstrekkelig mat må den globale matproduksjonen økes med 60 prosent ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). I denne situasjonen er det avgjørende å ha en samlet sivil beredskapspolitikk som bidrar til forsyningssikkerhet gjennom å ta vare på arealene der vi kan produsere mat.
Det handler om politikk
Jordbruksareal utgjør kun rundt tre prosent av det norske landarealet, og vi har en selvforsyningsgrad på snaut 40 prosent. Matjord er en begrenset og ikke-fornybar ressurs, både i Norge og på verdensbasis, og det vil være kritisk avgjørende å ta vare på denne for å møte den voksende befolkningens behov for mat. De siste 50 årene er det her i landet omdisponert mer enn en million dekar jordbruksareal til andre formål. I gjeldende kommunale planer er det avsatt omkring 100 000 dekar dyrket jord til annet enn jordbruk, tross at slik omregulering strider mot Jordlovens paragraf ni. I områdene rundt de største byene og tettstedene ligger den mest produktive jorda. Det er også her presset for å bygge ned matjord er størst. Statsforvalteren slår fast at «Vi trenger dyrket og dyrkbar jord for å sikre matforsyning på lang sikt. Derfor bør vi i størst mulig grad unngå å bygge veier, boliger og industribygg på dyrket mark. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål.»
Selv om nesten alle ser betydningen av et sterkt jordvern, og sier de er opptatt av å bevare matjord, ofres jordbruksareal til fordel for boligbygging og samferdselsformål i en rasende fart. Regjeringen la i mai frem en ny jordvernstrategi der de etter eget utsagn «viderefører tiltak for å gi jordvernet positiv oppmerksomhet», men overlater det meste av ansvaret til kommunene. Da blir det avgjørende hvordan lokale politikere forvalter jordvernet. I Trondheim har regjeringspartiene i løpet av de siste årene sørget for at matjord bygges ned på Hallsteingård i Sjetnemarka, på Nordre Flatås, Rotvoll og Overvik. Nord og sør for byen har de vært pådrivere for å rasere matjord til fordel for unødvendige og dyre firefelts motorveiprosjekter som for øvrig også går på bekostning av bevilgninger til nødvendig vedlikehold og sikring av det øvrige veinettet. Til høsten skal bystyret behandle den overordnede planen (KPA) som bestemmer hva arealene i kommunen skal brukes til i perioden frem til 2034. Da vil Rødt fortsette kampen for stans av all utbygging på matjord.
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no
Hvem skal betale maten til de matløse?
Er menns kreftformer mindre verdt?