Subsidiene. Adresseavisen hyller 14. juli igjen elbilen og Norge som ‘forbildet for elbilbruk’. Ja, staten har satt inn enorme subsidier for å fremme overgang fra fossildrevne (bensin og diesel) biler til elbiler. I 2022 var subsidiene 40 milliarder kroner, og i 2023 forventes utrolige 50 milliarder (Finansdepartementet). Virkningen har også vært en sterk økning av elbilbruken. Mens det kun var 1700 elbiler i Norge ved utgangen av 2008, var antallet økt til nær 600 000 ved utgangen av 2022.
Hvor lenge skal Nye Veier få holde på?
Elbilene utgjorde da drøye 20 prosent av alle personbilene i Norge. Men samtidig er det også slik at antall personbiler og trafikkvolumet har økt. Antall personbiler i Norge er nå nær 3 millioner, mens det var omtrent 2,2 millioner ved utgangen av 2008 (SSB). Dette svarer til en årlig vekst på 2 prosent. I denne perioden økte derfor også antallet fossilbiler noe, selv om antallet har gått ned de aller siste årene.
Klimavirkningen i Norge. Det er her altså satt inn enorme offentlige støttetiltak for å nå målet om flere elbiler og mindre klimagassutslipp. Men samtidig utvisker forbruksvekst, flere biler og mer trafikk, mye av virkningen. Klimagassutslippene fra den norske personbilbruken varierer med kjørelengde og utslipp per kjørte kilometer for de ulike biltypene. I 2008 var klimagassutslippet fra personbiltrafikken i Norge noe over 5,5 millioner tonn. Det falt svakt de neste årene, og var i 2022 omtrent 4 millioner tonn (SSB). Det er her antatt null utslipp fra selve kjøringen av elbilene fordi norsk strømproduksjon er knyttet til kvotesystemet EU ETS.
Men i tillegg til selve kjøringen er det slik at flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og mer ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet. Dette betyr at den innenlandske klimaeffekten av de årlige titalls milliardene brukt for å fremme elbilbruken er lavere enn hva tallene ovenfor antyder.
Utslipp andre steder. Men hvis vi skal lage et mer fullstendig klimaregnskap må vi også ta hensyn til at veksten i den norske bilbruken og bruken av elbil betyr store klimagassutslipp utenfor landets grenser. I Norge produseres det ikke biler, og alle klimagassutslipp ved produksjon av både elbiler og fossilbiler for bruk i Norge registreres som utslipp i produksjonslandene. Dette følger av Parisavtalen om såkalte territorielle utslipp.
Energibruken og klimagassutslipp ved produksjonen av biler avhenger av i hvilket land bilen er produsert, størrelsen på bilen, batteriet til elbilene, bilens levetid mm. Det er gjort mange beregninger, og et anslag er at produksjonen av ‘gjennomsnittsbilen’ kanskje kan tilsvare et årlig klimagassutslipp på 750 kg. Veksten i biltallet i Norge på nær 0,8 millioner fra 2008 til 2022, fra 2,2 til omtrent 3 millioner, kan da ha gitt i en økning i det årlige produksjonsrelaterte utslippet på 0,6 millioner tonn. Hvis så dette trekkes fra det reduserte kjøreutslippet på 1,5 millioner tonn i denne perioden (5,5 – 4,0) blir totaleffekten av elbilovergangen betraktelig redusert. I tillegg må som nevnt også veibygging og ny infrastruktur tas med i totalbildet.
Totaleffekten er altså nokså beskjeden. Elbiler er helt greit, men de enorme subsidiene og ressursbruken for å fremme elbilovergangen står ikke i forhold til resultatet.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Elefanten i kunstrommet
Kampen mot rasisme er ikke over