Tenk om du hadde en mastergrad innen IT-utvikling og seks års relevant erfaring, også får du avslag på alle jobber du søker. Eller om du hadde en doktorgrad i fysikk og søkte 500 jobber uten å komme på intervju. Hva om du var utdannet jurist, men ikke fikk tilslag på andre jobber enn renhold?

Ganske utenkelig, med mindre du heter Olga, Mustafa, eller Jorge kanskje. Da er det dessverre en realitet har jeg erfart. Det gjør meg oppgitt, flau og forbannet – et bittert kinderegg å svelge.

Innleggsforfatteren er medlem i styringsgruppen i Trondheim Opportunity som er eid av NAV, fylkeskommunen, kommunen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Foto: Badenoch + Clark

SSB sier at i 2022 var det om lag 73 000 innvandrere som ikke fikk brukt sin kompetanse eller var overkvalifiserte. Samtidig meldte bedrifter i Navs bedriftsundersøkelse 2023 at de manglet 53 000 arbeidstakere. Jeg aner at det ikke er et perfekt samsvar mellom behovet norske bedrifter melder og kompetansen innvandrere kan tilby, men noe overlapp må det jo være.

Jeg har gleden av å være en del av styringsgruppen i Trondheim Opportunity, og har gjennom det arbeidet blitt kjent med en rekke høyt utdannede innvandrere i Trondheimsregionen. De har alle høyere utdanning, snakker godt norsk, har høy motivasjon og et brennende ønske om å bli en del av arbeidslivet i vår region. Men av grunner jeg ikke forstår møter de stengte dører.

Det er noen systemiske og kognitive barrierer her som må forseres. Høyt utdannede innvandrere blir med rette sett på som ressurssterke, og møter derfor en forventning om at de skal klare seg selv. Dette er naivt av oss «norskinger». Det å skulle navigere i trøndersk næringslivskultur er ikke for nybegynnere, og alle som lander i Trøndelag kunne nok hatt godt av en guide som kjenner teigen.

Videre er det slik at selv om Nav gjør en kjempejobb, er systemet primært tilpasset de som står langt fra arbeidslivet, og bistanden derfra kan fort ta form av kurs og tiltak på et altfor lavt nivå. Systemet der er heller ikke rigget til å gi fagspesifikk hjelp til en ingeniør det ene øyeblikket, en jurist det andre og en forsker i fysikk det tredje.

Så er det kanskje også noe galt med linsen vi betrakter høyt utdannede innvandrere med. Det å komme fra Nav-systemet, krysse av for «søker med innvandrerbakgrunn» i søknaden osv., kan bli et stigma som gjør at vi betrakter høyt utdannede innvandrere som et veldedighetsprosjekt fremfor den talentfulle ressursen Yasmin, Andris og Ichabod faktisk er.

I Trondheim Opportunity jobber vi med å utvikle nettverk, åpne dører, og bygge posisjon gjennom vårt mentorprogram for innvandrere med høyere utdanning. Våre iherdige mentorer og motiverte menteer gjør en kjempejobb i så henseende. Samtidig betyr det ingenting hvis ikke også bedrifter og offentlige virksomheter i regionen åpner dørene og er villige til å se hvilke muligheter høyt utdannede innvandrere kan by på.

Slik jeg kjenner beslutningstakere og næringslivsledere i Trondheim er dere et raus og inkluderende folkeslag, og jeg håper dere tar telefonen, svarer på mailen, og åpner døren når våre mentorer og menteer banker på. Det verste som kan skje er at du får en kaffekopp med en hyggelig og kompetent person med en annen bakgrunn enn din egen. Det er jo en håndterbar nedside, og oppsiden er at du kanskje sitter overfor din neste kompetente medarbeider som brenner etter å få være med å skape verdier i nettopp din virksomhet.

Så kan vi alle heller sitte med følelsen av å være stolte, imponerte og fornøyde. Et langt mer velsmakende kinderegg.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!