Jeg er stolt av min tid i oljevirksomheten. Gjennom mer enn 40 år arbeidet jeg i oppbyggingen av norsk oljevirksomhet. Jeg fikk gleden av å delta i en særdeles spennende utvikling av ny teknologi, og sammen løste vi en rekke grensesprengende oppgaver. Det var en formidabel innsats, og alle som deltok i den, bør være stolte i dag. Tilsvarende må alle de som jobber i oljevirksomheten i dag, være stolte av det arbeidet de gjør.
I 2005 brøt den årlige oljeinvesteringen grensen på 200 milliarder kroner. Min reaksjon var da at dette tåler ikke det lille landet vårt. Og det gjorde det ikke. Etter den tid har vi utviklet en monoøkonomi, en økonomi der våre næringslivsinntekter hviler sterkt på ett bein. Vi har, etter min mening, tatt for lite vare på de andre beina som norsk næringsliv har vært bygget på. Der våre naboer bevisst har sørget for å ha flere bein å stå på, Finland sine fem, Sverige sine sju grunnpilarer og tilsvarende fra Danmark, sitter vi igjen med næringer som ligger med bortimot brukket rygg: mineralindustrien, treforedling og så videre. Unntaket er havbruk, som har bygget seg opp i skyggen av oljen.
Regjeringen vil ikke fortelle hva skattepakken til oljenæringen har kostet skattebetalerne
Vi er i nye tider med nye erkjennelser. Effektene av klimaendringene ser vi allerede rundt oss. 5 juni ble det avholdt et seminar i Trondheim der det nye moderne næringslivet i Trondheim og Trøndelag viste seg fram: Veidekke med sin sement med 40 prosent reduksjon av CO₂ – det var visstnok fagarbeiderne som ønsket å oppnå dette målet, Skanska viste fram sine plusshus på Lade, Betonmast sin resirkulering der flere trønderske bedrifter er involvert, Aneos infrastruktur for alle typer fornybar energi, DNB og finansnæringene med sin risikohåndtering – og mye mer. Asko Trøndelag fikk den første grønne trønderske næringslivsprisen. Til denne prisen hadde vi en rekke kandidater, ikke minst Tine Trøndelag. Noen nevnt, mange uteglemt. Grunnen til at dette nevnes, er at deler av næringslivet allerede har utviklet produkter og tjenester som tilfredsstiller behovene for kraftige utslippsreduksjoner. Det foregår et internasjonalt kappløp der våre bedrifter må ligge i front. Den oljestimuleringspakken som ble gitt for et par år siden er muligens en konkurransemessig bjørnetjeneste.
Naturvernforbundet mener EU-avtale må bety slutten for Norges «oljekjør»
I skrivende stund repareres veiene i Ålen for andre gang på kort tid etter styrtregn. Vi har virkelig begynt å se effektene av klimaendringene. Den energien vi nå tilfører atmosfæren og havene, tas ut et eller annet sted i form av branner, styrtregn og stormer. Høstens hendelser i Norge har flere forklaringer, men menneskeskapte klimaendringer er dessverre for stor del av forklaringene.
Jeg er pensjonist, og jeg lever som pensjonist i ett av de beste land å være pensjonist i. Ønsker jeg å overlate et Norge der mine etterkommere opplever et vær og klima som er fysisk mye mer turbulent enn hva jeg har opplevd, eller se et næringsliv som blomstrer i grønn omstilling og på den måten sikrer fremtiden til Norge? Personlig synes jeg valget er meget lett.
I den første versjon av dette debattinnlegget kom det ikke frem at Gunn Kari Hygen står på MDGs liste til kommunevalget i Trondheim. Endret 5. september kl 08.25.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!