Det har aldri vært et større behov for å forstå og møte nye krav innen teknologi, vitenskap og innovasjon. Energiomstilling, medisin og industri er alle eksempler på saksfelt der vi må fortsette å utvikle nye og bedre løsninger. Spesielt når det kommer til energiomstillingen, der spiller realfag en viktig rolle i å oppdage nye og innovative løsninger for å møte de utfordringene vi står overfor. Likevel ser vi at interessen for realfag synker og at færre elever velger realfag på videregående og i høyere utdanning. Her er det behov for tiltak og endringer, slik at vi ikke går glipp av essensiell realfagskompetanse.

Energiomstillingen er et av flere høyaktuelle tema i dagens Norge. Uten riktig kompetanse på dette feltet vil vi ikke komme fram til bedre løsninger på hvordan vi produserer energi. For å klare omstillingen fra ikke-fornybare til fornybare energikilder så kreves det innovative løsninger og nytenkning. Realfagene spiller en avgjørende rolle i å løse disse utfordringene. Fusjonsreaktorer er et eksempel på en mulig fremtidig energikilde, men her gjenstår det mye forskning før energiutbyttet blir stort nok. Et optimalt fusjonskraftverk produserer mer energi på en tryggere og renere måte sammenlignet med samtlige energikilder vi har i dag.

I 2015 la Kunnskapsdepartementet fram en egen realfagstrategi, ved navn «Tett på realfag». Strategien hadde som hovedmål å få elevene til å lære mer, motivere og inspirere elevene til å lære realfag, og samtidig ruste lærerne bedre til å undervise i realfag. Ifølge en nyhetsartikkel fra TV2 som nettopp omhandler synkende interesse for realfag, vises det til at interessen for realfag har falt betydelig de siste 20 årene. Tendensen er tydeligere blant gutter, de velger heller andre fagområder enn det jenter gjør. Den negative utviklingen vi ser nå aktualiserer behovet for å motvirke frafall i realfagene.

Så hva skal vi gjøre for å stanse den negative utviklingen der færre velger realfag? Først og fremst mener jeg at vi må beholde tilleggspoengene for realfag. Det er et intensiv som ble innført for å øke andelen elever som velger realfag. I skolen er det en tendens til å si at realfag er så vanskelig og utfordrende. Det er likevel ikke til å stikke under stol at realfagene krever mer tid og arbeid, sammenlignet med andre fag. Derfor synes jeg at elever som velger realfag må være tjent å velge det, og de må kompenseres for økt arbeidsmengde og tidsbruk.

Utover det så bør vi se etter nye løsninger å undervise og lære realfag på. I artikkelen som det refereres til tidligere i innlegget, har en kjemiprofessor ved NMBU utviklet et eget kjemispill. Å kombinere spill og læring tror jeg er en del av løsningen for å øke motivasjonen og motvirke skoletretthet. Dette gjelder ikke bare for realfagene, men for læring i skolen generelt. I likhet med alle andre ting som har blitt digitalisert og forenklet, må også læringsmetodene følge etter.

Sist, men ikke minst tror jeg en kulturendring i skolen må til. Det er en tendens til at realfagene blir omtalt som helt umulige, nesten som en uoverstigelig hindring. Jeg synes heller vi skal fokusere på fagenes relevans og hvor enkelt vi kan se teori i praksis. Når realfagene får dette stempelet så hjelper det ikke akkurat på videre rekruttering. Vi kan ikke la den synkende interessen for realfag føre til at vi går glipp av fremtidens teknologiske fremskritt. Ved å beholde tilleggspoengene for realfag, innføre nye og spennende undervisningsmetoder og endre kulturen rundt realfagene i skolen så kan realfagene bli mer attraktive og populære blant elevene. Det er på tide å satse på realfagene slik at vi kan møte dagens behov, fremtidige behov og utfordringer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe