Er du lei av å høre om bolighaiene? Prøv å bo hos dem i årevis.

I Trondheim bor det 40 000 studenter. Den store majoriteten av disse leier boligen sin. Samtlige av disse har, vil jeg tippe, første- eller andrehånds erfaring med skyggesidene av leiemarkedet. Historier om mugg, råte, soverom uten vinduer, leiligheter uten rømningsveier og vegger lettere enn fjær florerer blant oss. Eller for å være metaforisk: studentene er bolighaiene sitt absolutte yndlingsfôr.

I teorien er leietakere beskyttet av husleielovens paragraf 2, men realiteten er noe helt annet. Terskelen for å melde inn saker til husleietvistutvalget er høy. For studenter er den nok enda høyere – man har lite kunnskap om egne rettigheter, man er usikker på situasjonen, utleiere er ofte uærlige om egne plikter, og de færreste vet at husleietvistutvalget eksisterer. Dette er aktørene i markedet helt klar over – og de utnytter det til det fulle. Bolighaiene, og spesielt de som jakter på studenter, har ikke tilstrekkelig med insentiver til å opprettholde en god standard.

At man skal være trygg på at man ikke blir svindlet og sviktet på leiemarkedet burde være selvsagt. Det samme gjelder tryggheten om god standard på boenhet og leieforholdet. Likevel er husleieloven alene ikke nok for å ivareta dette. Bolighaiene, både de store og små aktørene, klarer ikke møte standarden som egentlig kreves av dem. Da må det nye tiltak til.

Vi mener at regjeringen burde utrede og innføre et system der utleiere og boliger kvalitetssikres, på en slik måte at informasjon om både boliger og utleiere blir lett tilgjengelig for potensielle leietakere. Videre burde det aktivt jobbes for at leietakeres rettigheter og interesser ivaretas. I dag krever det mye ressurser for å ta opp kampen mot en utleier, både i form av kunnskap, tid, penger og energi. Det er noe man kvier seg for å gjøre, eller ser på som en siste løsning. Når sviktende utleiere er såpass vanlig som vi ser i dag, må kampen mot bolighaien være innenfor allmenn rekkevidde. Hvis ikke vil de få fortsette å herje fritt.

Studentene er langt ifra de eneste som er haifôr – en million nordmenn leier bolig. Uten å gå inn på hele debatten om boligmarkedet – og her kunne man sagt mye – så må det nevnes at det allerede er veldig presset. For de fattigste delene av befolkningen, der vi blant annet finner studentene, oppleves boligmarkedet og leiemarkedet allerede belastende. Det er dyrt, vanskelig å navigere i, og med lite kapital er man alltid taperen. Da skulle det bare mangle at leiemarkedet møter en med respekt.

Disse tiltakene vil gagne alle leietakere. Men i dag skriver vi for alle studentene der ute som er drittlei bolighaiene, som gang på gang opplever at studiestøtten taper i statsbudsjettet, og som møter prisøkningen og strømpriskrisen med minimalt med støtte fra øvre hold. Som under koronapandemien opplevde å få lån når deltidsjobben og sommerjobbene røk, mens bolighaiene fikk millioner for sine tomme, prisstigende leiligheter. På bakgrunn av dette fremmer Styret ved Studentersamfundet et resolusjonsforslag om leiemarkedet lørdag 25. februar.

I forbindelse med dette innlegget spurte vi de frivillige på Samfundet om å dele sine opplevelser fra leiemarkedet. Her er et representativt utvalg:

1. Når jeg bodde der ble ingenting fiksa, dusjen vår var for eksempel ute av drift i to uker før vi til slutt ble nødt til å hente inn egen rørlegger. Vi fakturerte utleier og det ble ikke ordnet før etter fire måneder (tungt økonomisk for studenter). Det bodde også en lang periode en liten familie rotter på loftet som vi ikke fikk noe hjelp med å bli kvitt.

2. I flere av leilighetene er det mugg (som det males over) og store fuktskader i våtrom, som utleier selv nekter for eksisterer, til tross for en våtromsekspert som anbefalte å rive hele rommet. I tillegg har kollektivet mitt slitt med å få tilbake depositum fra utleieren, noe flere leietagere før oss også hadde slitt med. Utleier er kynisk, svært vanskelig å få tak i, og tar avstand fra plikter og ansvar som enhver legitim utleier burde følge opp.

3. Bodde i en overpriset leilighet med to andre. Ingen av soverommene var godkjent av brann. Sykt klassisk tilfelle av bolighai som vil «maksimere» profitt. Det som i utgangspunktet var et stort soverom var blitt seksjonert inn i to små soverom og en liten ekstrastue. De to soverommene hadde lettvegger med et hull i øverst mot taket, men ingen vinduer.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!