Hvor synlige er de samiske språkene i Trondheim? Jeg tok en runde for å se hvor jeg kunne finne skilting på samiske språk i Trondheim. Denne lista er på ingen måte det endelige svaret på spørsmålet over, de de stedene jeg fant eller ble anbefalt. Denne uka er samisk språkuke i hele Norge og de samiske språkene feires og gjøres synlige.
Tråante er det samiske navnet på Trondheim. Hvis man står ved fjorden og se mot fjellene på andre siden, ser man på Fovsen Naarjke (Fosen halvøya). Om man hadde hatt ekstremt godt syn, kunne man kanskje sett noen reinsdyr som vandret i disse fjellene, som er en del av Fovsen Njaarke Sijte (Fosen reinbeitedistrikt).
Det samiske språket som tilhører det sørsamiske området kalles Åarjelsaemiengïele (åarjel= sør, saemien = samisk, gïele = språk). Åarjelsaemiengïele har åtte kasus. Hvis man skal til Trondheim, skal man Tråantese. Hvis man skal dra fra Trondheim, skal man Tråanteste. Hvis man er i Trondheim, er man Tråantesne. Så hvis du leser dette i Trondheim, kan du si «manne Tråantesne» (jeg er i Trondheim), «månnoeh Tråantesne» (vi to er i Trondheim) eller «mijjieh Tråantesne» (vi er i Trondheim).
Trøndelag fylkeskommunen og Sametinget har hatt samarbeidsavtaler siden 2005, og Trondheim kommune skrev under en samarbeidsavtale med Sametinget i 2022. Disse avtalene inkluderer bevaring og utvikling av samiske språk. Noen har kanskje langt merke til at skiltene ved fylkesgrensen er både på norsk og på sørsamisk, f.eks. når man kjører over Dovre. Ved Fylkets hus i Trondheim sentrum er skiltene skrevet både på norsk og på sørsamisk.
Fra Fylkets hus er det kort vei til Nidarosdomen. Her kan man se det samiske alteret som ble laget i 2017 til hundreårsfeiringa av det første samiske landsmøtet i 1917. Alteret er sørsamisk i form og utsmykking, og ved siden av er det tekst på sørsamisk, norsk og engelsk. Men hvis man leter videre i kirken, og ser nøye bak høyalteret, kan man også finne en tavle med en velsignelse på sørsamisk. I noen salmebøker kan man også finne salmer på de samiske språkene. Det sørsamiske samfunnet har egen menighet, Saemien Åålmege (samisk folk), som har gudstjenester i Trondheim.
Fra Nidarosdomen kan man gå videre til Trondheim folkebibliotek. På utsiden av folkebiblioteket, i smuget mellom Kjøpmannsagata og hovedinngangen, står skiltene både på norsk og på sørsamisk. «Tråanten åålmehgærjagåetie» og «Tröödelagen fylhkengærjagåetie». En-endelsen er genitiv kasus i sørsamisk (dette kan ses i forskjellige navn rundt omkring i byen). «Gærja» betyr bok og «gåetie» betyr hus. Så «gærjagåetie» er bokhus, eller bibliotek.
I biblioteket er det samling av bøker for læring av sørsamisk og barnebøker på sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk. Noen av bøkene er også på norsk, så man trenger ikke ha gode kunnskaper i samiske språk for å kunne lese fortellingene.
Litt lenger ned i gata kommer man til Elsa Laula Renbergs plass. Elsa Laula sto i spissen for det første samiske landsmøtet i 1917. Her har kommunen satt opp flere tavler med informasjon om utbygging av denne plassen. Man kan lese om kunstprosjektet og ideene for byrommet både på norsk og på sørsamisk. På veggen til Metodistkirken, der det første landsmøtet ble holdt, er det en trekantet plakett som forteller om det første landsmøtet og at det danner grunnlaget for feiring av samefolkets dag 6. februar.
Utenfor Trondheim sentrum finnes det også muligheter å oppleve samiske språk. Lesekiosken i Lademoparken har samiske bøker til utlån, og det finnes skilt der med et sitat oversatt til sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk: «Litteratur – en av veiende til kulturforståelse. Leseglede fra samiske forfattere».
Skal man på tur nær Theisendammen, kan man gå forbi Ferista barnehage, med avdelingen Belnie, den samiske barnehagen i Trondheim. Der står skiltet på sørsamisk i tillegg til norsk, og på veggen henger det en hilsning på norsk, sørsamisk og nordsamisk. I hagen ved Rotvoll gård kan man se en stolpe med et sitat i forskjellige verdensspråk, inkludert sørsamisk. Her står det «Baajh raeffiem eatnamisnie årrodh» (Måtte fred råde på jorden).
Hvis man skal ta toget, legg merke til togkartet på stasjonen. Her kan man se navnene på forskjellige samiske språk, f.eks. Bodø/Bådåddjo (lulesamisk), Fauske/Fuossko (lulesamisk), Mosjøen/Mussere (sørsamisk) og Røros/Plaassjan (sørsamisk).
Og til slutt, hvis man er på Tiller Tannklinikk, kan man lese en plakat på veggen med informasjon om sørsamisk språk, kultur og institusjoner!
Om du vil lære mer om de samiske navnene i distriktet, anbefaler jeg norgeskart.no, der kan man velge stedsnavn, språk og deretter velge de samiske språkene man er interessert i. Da kommer de samiske navnene på stedene opp når man klikker innover i kartet.
Den dagen jeg kikket rundt i byen hadde de ingen utstillinger på Sverresborg Folkemuseum. Men de har hatt, og kommer til å ha, arrangementer som omhandler det samiske. Så det er bare å følge med der. Vitenskapsmuseet har også tre interessante samiske gjenstander på utstilling som jeg anbefaler å se på om man er på museumsbesøk. Oppe i 3. etasje i Gunnerus samling er det en «gievrie» (runebomme, sørsamisk), en del av en «ládjo» (hornlue, nordsamisk) og et samisk spillsett.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Det var ikke meg sponsorene betalte for
Motsetningene kan bli så store at splid og uvennskap skaper uutholdelige forhold