Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat, var det to trøndere som sang en gang. Og de hadde et poeng. Men det er flere grunner til at mat på fat er bedre for barn og unge enn at det er morsommere.

Det er lettere å prestere, holde konsentrasjon, humør og aktivitetsnivå oppe hvis man spiser jevnlig. For barn og ungdom som vokser og utvikler seg, er det spesielt viktig å få i seg de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere bra. Når vi i tillegg gjør maten gratis, vil den bidra til å utjevne sosiale forskjeller og flere elever får forutsetninger for å prestere godt på skolen. Gratis skolemat løser også litt av tidsklemma til familiene som slipper matpakkesmøring i en hektisk morgenrutine. For SV er det en selvfølge at gratis skolemat og ressurser til dette kommer i tillegg til, og ikke i stedet for lærere, barne- og ungdomsarbeidere eller sosialfaglige i skolen.

En undersøkelse fra Ungdata viser at mange ungdommer ikke spiser frokost og sjeldent spiser lunsj. Mange spiser også usunt. Derfor vil vi starte med ungdommene om vi må velge. Vi har bedt Kommunedirektøren om en utredning som skal kartlegge hvilke skoler som i dag har kapasitet og ønske om å tilby skolemat, og hvilke kostnader som følger med. Utredningen og kostnadene vil avgjøre i hvilket tempo vi innfører dette. Men det skal komme.

Vi er glade for at regjeringa i Hurdalsplattformen går inn for gratis skolemat til alle elever. SV har en klar forventning om at de vil følge opp dette. I ventetida skal Trondheim gå foran og presse på. Det har vi gjort før. I Trondheim startet vi med innfasing av gratis SFO i 2016, etter forslag fra SV lokalt. I år sørger SV og regjeringen for at alle 1. og 2. klassinger får gratis kjernetid i SFO. Inspirert av SV i Oslo og Stavanger vil vi nå sørge for gratis skolemat her i byen og vi håper regjeringa kommer etter og ruller det ut i hele landet.

Gratis SFO og gratis skolemat er i første omgang en styrking av velferdsstaten, eller velferdskommunen om du vil. Begge deler bidrar til et sterkere fellesskap og mindre forskjeller. Lærerne i Stavanger, der skolemat er innført på enkelte skoler, rapporterer om roligere elever og bedre læring. Helsedirektoratet konkluderer i en nylig rapport med at de anbefaler innføring av skolemat og at det vil kunne ha stor og positiv betydning for folkehelsa.

Vi har vært litt stolte av matpakkekulturen vår her til lands, og det har vært gode grunner til det. Dersom matpakken er godt komponert er den både billig og sunn. Og så er den litt eksotisk, og det er jo artig. Men vi vet at barn og unges matvaner har vært i endring over tid. Matpakken byttes ut med alternativer som verken er spesielt billige eller sunne der cola og osteloff er en klassiker. Og alt for ofte erstattes matpakken av ingenting. Vi har en matpakkespisekrise.

Uten mat og drikke duger helten ikke, som kjent. Men det er det jo ingen andre av oss som gjør heller, i grunnen. Svært mange voksne har tilgang på sunn og næringsrik mat mens vi er på jobb, de dagene tidsklemma, humøret eller hukommelsen gjør at vi står der uten matpakke. Det er ingen grunn til at barn og unge skal ha et dårligere tilbud.