Min valgkampsak
Under valgkampen sist ga flere partier fagre løfter om gratis skolemat i Norge. Løftene holder på å «koke bort i kålen». I stedet setter man i gang utredninger – en særnorsk måte å utsette krevende reformer på. Samtidig øker matkøene hos Frelsesarmeen, halvparten i køen er barnefamilier. Finland og Sverige har lovfestet gratis skolemåltid. Hva tilbyr det rike Norge – en sørgelig diskusjon om man skal tilby elever et eple eller grønt. Et gratis skolemåltid bør være en selvfølge i en nordisk velferdsstat.
Finland var det første landet i verden som i 1948 lovbestemte gratis varm skolemat til alle elever. Sverige kom etter med tilbudet om gratis skolemat. Allerede under krigen i 1943 hadde man servert gratis skolemat til de mest trengende i Finland. Mange barn kom fra evakuerte familier i Karelen som hadde mistet alt. For mange elever var skolematen det eneste varme måltid den dagen. Gratis skolemat var et våpen i kampen mot fattigdom.
Dagens finske skolemåltider er planlagt og komponert av ernæringsterapeuter i Statens ernæringsråd. Menyen består av salat eller frukt, varm mat, brød og drikke. Skolen må servere vegetarmat minst en dag i uken. Dessuten er skolen forpliktet til å servere spesialmat til de elever som på grunn av allergi, matintoleranse, sykdom, religiøs eller etisk overbevisning ikke kan spise mat som står på spisekartet. Foreldre og foresatte kan på forhånd laste ned en app for å studere kommende ukes meny på skolen.
Et godt skolemåltid danner også en læringsarena for sosial utvikling. Elevenes representanter deltar sammen med foreldrenes representanter og skolens personale i planleggingen av måltidene. De deltar også i serveringen og ryddingen. Måltider er en integrert del av det finske samfunnets satsing på en skolehverdag der helse, det økologiske aspektet, matkultur og matfellesskap er grunnpilarer. Det er nedfelt i læreplaner at skolemåltidet skal fremme elevenes helse, arbeidsevne, gi energi til skolearbeid og lære gode matvaner.
I Norge lovet regjeringen i Hurdalsplattformen å innføre gradvis et daglig skolemåltid. Dette gjelder hele skoleløpet. Mange videregående skoler har allerede kantiner som gjør det enklere å etablere tilbudet. Arbeiderpartiet vil gi alle elever et sunt og enkelt skolemåltid hver dag, med brødmat, melk, frukt og grønt. Men: Et skolemåltid er mer enn frukt og grønt som enkelte politiske partier, blant annet Høyre, forfekter. I Finland og i Sverige betyr et gratis skolemåltid en fullverdig lunsj som spises på skolen.
Forbannet være den norske matpakka
Folkehelseinstituttet (FHI) har i år utgitt en rapport om effekten av et gratis skolemåltid. Forskning viser positive effekter på læring, kosthold, redusert fravær, deltakelse og mindre overvekt. FHI konkluderer med at universelt gratis skolemåltid kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter. Mye av forskningen stammer fra USA og europeiske land, og er ikke direkte overførbar til Norge. Finlands utmerkede skoleprestasjoner i PISA skulle tilsi at gratis måltid har betydning for resultater.
Norge har ingen nasjonal skolemåltidsordning. Skoleeiere kan innføre ulike ordninger, enten gratis eller mot betaling. I Finland og i Sverige er gratis skolemåltid lovfestet, og kommunene dekker kostnadene. I Danmark kan også kommunene og skoler fritt innføre ulike ordninger. På Island er skolemåltidet lovregulert, med det er ikke krav om at måltidet skal være gratis. Hurdalsplattformen vil gi skolene frihet til å organisere skolemåltidet selv. Jeg hevder at en slik frihet resulterer i uensartede modeller som vanner ut tanken bak et universelt gratis skolemåltid.
Gi barna mat på skolen
FHI testet i år ut på fem ungdomsskoler i to skoleuker om det var mulig å tilberede og servere et enkelt varmt skolemåltid med dagens infrastruktur og personell. Elevene deltok i tilberedning, servering og opprydding. Resultatene viste at enkle varme retter kunne lages og serveres i løpet av dagen. Elevene opplevde det positivt å få varm mat i en mer sosial og hyggeligere setting. Lærerne spiste på de fleste skolene sammen med elevene, noe som skapte et trivelig samspill. Skolene påpekte imidlertid at de var avhengig av å få kvalifisert personell hvis ordningen skulle være gjennomførbar.
Det er nok med utredninger og prøveprosjekter nå. Lær av nabolandenes mangeårige erfaringer. Gratis skolemåltid startet som et våpen i en fattigdomsbekjempelse. Det er fremdeles i dag underprivilegerte familier der barn har et behov for varm mat daglig. Siden tilbudet gjelder alle elever, utjevner måltidene sosiale forskjeller og stigmatiseringen av enkeltelever faller bort.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
«Sverige har skolemat fordi dere støttet Hitler!»
Da jeg flyttet til Norge, visste jeg knapt hva en matpakke var