Kan 2023 bli året der kvinner slipper å bli kalt «modige» fordi de ser ut som virkelige vesener med puls?
Sjokket i 2021. Et par kjente psykologer – med statistikk i ryggen – slapp bomba: Kvinner i en viss alder taper markedsverdi på kjønnsmarkedet kjappere enn menn på samme alder. Satt på spissen: Modne kvinner må praktisk talt se seg i speilet, justere seg og legge lista litt lavere når de jakter ny type. Modne menn derimot, kan velte seg i kveke, møre kvinnfolk som både er ti og tjue år yngre.
Terapeutenes sannhet er en sannhet med modifikasjoner selvsagt. Norge er ungkarsland nummer én i europeisk sammenheng. Mange menn lykkes ikke med å finne partner. Og trofémennene med høy markedsverdi, som har god økonomi og/eller statusjobb, er sannsynligvis en minoritet. De fleste, uavhengig av kjønn, er en akseptabel firer på terningen. Og er vel såre fornøyd om de kan pares med en annen firer.
Det er irriterende med disse unge damene som opererer i «vårt» partnermarked
Nu vel. Uansett hvor relativ psykologenes påstand var, var det som å flyndre ei ninjastjerne rett i sjølfølelsen til single damer som trodde markedsverdien hadde holdt seg noenlunde stabil.
Men det var 2021. I 2022 slo kjendistrioen Pia Tjelta, Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord kontra. I hvert fall skulle de åpne skjønnhetsklinikk, noe som etter min mening ikke var oppsiktsvekkende i det hele tatt. Å betale seg til høyere markedsverdi er ikke noe nytt. Men dessverre kåla venninnene det til ved å blande en påstått ubrukelig bekkenbunn-stol og begrepet kvinnehelse inn i markedsføringa.
Uforvarende tente de på en bunt med Krenke-TNT. Fornuftige middelklassekvinner og -menn eksploderte. Raste over skjønnhetspress og nedprioritert kvinnehelse. Pia, Synnøve og Vanessa gråt. Turte knapt å gå på butikken. Til slutt trakk de seg fra prosjektet.
Bortsett fra den irriterende moralismen og usannheten om at skjønnhet kommer innenfra (det er heldigvis mye annet fint som kommer derfra), var det virkelig betimelig at kvinnehelseproblemer fikk mer oppmerksomhet. Denne store pasientgruppa må få mye bedre hjelp. Så bråket var da godt for noe.
Vi må seriøst skjerpe oss damer!
De siste par årene har kvinner altså lært to lekser som ikke henger i hop: Verditapet går raskt, men du skal ignorere skjønnshetstyranniet. I stedet skal kvinner eldes med verdighet. Det vil si at forfallet skal være naturlig, men selvsagt ikke supernaturlig i form av sideflesk og hengende kjaker. Men skal du aldres med stil, er du prisgitt gode gener. Ingen kan bli som skjønne Lauren Hutton (79) i en Ralph Lauren-reklame uten et gullkantet DNA.
Og en tredje lekse: Ingen kvinne med «kred» og kompetanse må for guds skyld innrømme offentlig at de synes alderen og grevinnehenget tynger. Den svenske journalisten og forfatteren Åsa Linderborg (54) begikk «tabben» da hun i egen bok og en NRK-kronikk i 2021 skrev at hun hadde begynt å si nei til tv-debatter fordi hun skammet seg over hengende øyelokk, styggere hals og tynnere hårmanke. Det var vel bra at en uredd samfunnsdebattant også snakket ærlig om noe så «lavtstående» og privat som egen forfengelighet? Ikke alle var enig. Enkelte medsøstre uttrykte skuffelse over at Linderborg lot eget forfall stå i veien for samfunnsoppdraget. Hun ble jo ikke invitert til tv-debatter for utseendes skyld.
Selvsagt ikke. Men det er vanskelig å akseptere egen aldring når omgivelsene ikke gjør det. Vi lever i en kultur som ser på aldring som frastøtende. Å være ung og pen er lønnsomt. De pene tjener bedre, har flere venner, lever lengre og får til og med lavere rente på boliglånet. Ungdommelighet settes også høyt i arbeidslivet. I USA unngår kvinner å legge ut årstall for når de ble uteksaminert fra universitet på det sosiale jobbnettverket Linkedin. De vil unngå å bli aldersdiskriminert.
Det er helt håpløst at kvinners aldring ikke kan aksepteres på lik linje med menns, og mange er møkklei anti-aldringsmaset. En ny kampanje på sosiale medier er et spedt forsøk på motreaksjon: #womenagetoo. Skuespiller Sarah Jessica Parker blir trukket fram som et ideal. SJP synes det provoserende når journalister mener hun er modig fordi hun som 57-åring ikke farger det grå håret. Amerikaneren blir forbanna når kritikere påpeker at hun ser eldre ut i oppfølgeren til suksesserien «Sex og singelliv». «Hva forventer folk egentlig? At jeg skal slutte å eldes? At jeg skal forsvinne?».
Her hjemme illustrerer journalist Linn Stalsberg i en Twitter-tråd hvordan det nærmest forventes at kvinner over 50 skal være usynlige. Hun forteller om et jobbjulebord der noen i en tale slo av en spøk om at det verste med jobben var damene i 50-årene som gikk i tights og gjorde yoga. Kvinner som prøver å holde koken, er altså ekle. Og de som ikke gjør det, er ekle de også. «Man skal helst være usynlig og kun vise seg hvis man ser prikk lik ut som i 1990 (senest)», skriver hun.
I et ferskt intervju er også programleder Marte Spurkland tydelig på at kvinners aldring fortsatt er et tabu. «Menn eldes som fin vin, kvinner som sur melk – sånne gamle klisjeer henger igjen.»
Ja, klisjeen henger igjen. Men som sagt, virkeligheten er vel mer nyansert. De fleste er et sted midt imellom. Som sur vin. Sistnevnte er ikke kjempegodt, men det går ned dersom du ikke har noe annet for hånden.
Ikke minst gjelder nok «fin vin vs. sur melk»-metaforen i størst grad for øvre middelklasse og kulturelite. Enslige menn i 50-åra med under middels inntekt, lav høyde og liten muskelmasse betraktes nok dessverre mer som dårlig heimbrent enn gamle vinslanter.
Men 2023 – blir det et grått nytt hår? Sist jeg var til frisøren, foreslo hun nettopp noe midt imellom. At grå hår kunne blandes med striper. Som en naturlig overgang. En naturlig overgang til døden, tenkte jeg. Så jeg svarte niks og nei. Mon dieu, ikke sjans. Så modig er jeg ikke.