Alle har fått med seg debatten om strømprisene. I tillegg kommer renteøkning og en hverdagsøkonomi under press med høye priser på mat og andre dagligvarer. Køene hos matsentralene har vokst. De som har minst, har fått enda mindre å rutte med.
Her skal det komme 131 nye boliger i Trondheim
Noe av det mest grunnleggende for å kunne leve et godt liv, er å ha et trygt hjem som du har råd til å bo i over tid. Utviklingen på boligmarkedet går i fullstendig feil retning når prisene på leiemarkedet i Trondheim og Bergen øker med over 13 prosent på ett år og kommunale boliger følger etter.
I Trondheim har vi en såkalt utgiftsdekkende husleiemodell for de kommunale boligene med en lukket boligøkonomi. Dette er i prinsippet bedre enn en modell som baserer seg på gjengs leie hvor de kommunale prisene følger utviklingen på det private leiemarkedet, men leieprisene øker nå kraftig i våre kommunale leiligheter fordi konsumprisindeksen er høy.
Å ta fra de fattige og fordele til fellesskapet
I formannskapsmøtet 31. januar minnet vi om at innenfor prinsippet om utgiftsdekkende husleie er det et vedtatt mål å holde kostnader og dermed husleie lavest mulig i kommunale utleieboliger. Her er rentenivå og avdragstid avgjørende. Vi har gjennom vår boligpolitikk bedt administrasjonen om å sørge for at renta som betales her er de laveste kommunen kan oppnå i markedet. I budsjettet for 2023 vedtok vi å innføre kommunal bostøtte for unge uføre og barnefamilier i kommunale boliger. Kommunal bostøtte skal hindre at kommunale leietakere får for store boutgifter i forhold til inntekten. Vi har også bedt kommunedirektøren om å se på organiseringen av boligøkonomien på nytt, slik at vi kan få større handlingsrom til å hindre store prishopp hos de kommunale leietakerne. Dette blir ekstra viktig nå som behovet for å investere i kommunale boliger til flyktninger øker gjennom året.
Makt og avmakt i byutviklinga
Vi skal følge opp våre forpliktelser overfor de som flykter fra krig. Vi skal også forhindre stor konsentrasjon av kommunale boliger i enkelte nabolag, da dette gir en opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder. Det betyr at vi ikke lenger skal kjøpe boliger i de delene av byen med lavest boligpriser, men spre våre utleieboliger over hele byen. Dette gir dyrere boliger og dermed dyrere husleie slik den utgiftsdekkende husleia er organisert i dag. I dagens situasjon er det ikke akseptabelt.
Det koster penger å investere i omfordelende boligpolitikk, men samfunnsøkonomisk er det ingen tvil om at dette vil lønne seg. Samtidig må det komme friske penger inn for å unngå at investeringene legges på allerede økonomisk sårbare mennesker som leier i en lukket boligøkonomi..
Både når det kommer til statlige trygdeytelse som AAP, uføretrygd og og pensjon i tillegg til satser for sosialhjelp og investeringstilskudd for kjøp av kommunale boliger, så må staten bidra. Det er helt urimelig at man justerer alle utgifter for landets fattige uten at man samtidig gjør det med inntektene til den samme gruppa.
Jo lenger denne krisa varer, jo verre blir det for de som har minst. Og de som har hatt lite lenge, allerede før dyrtida slo inn, er de som rammes mest. Trondheim kommune skal ta i mot 730 flyktninger i år. Da må vi kjøpe flere boliger, og denne dugnaden må staten være med på. Det er i alle tilfeller helt uakseptabelt å sende regninga til kommunale leietakere.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Klasseskille på boligmarkedet