Trond Andresen institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

Helseplattformen må trolig skrotes og vi må ta ett skritt tilbake. På sikt kan det utvikles et norsk «Chat GTP» for helsesektoren.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Helseplattformen er i store og uløselige vansker. Helsepersonell vet ikke om det de sender inn når fram, dialogen på skjermen er svært tungvint og noen ganger kjører man seg fast uten å forstå hvorfor. Det er antagelig ikke noen annen utvei nå enn å gå tilbake til fungerende og enklere systemer.

Men det jeg skal ta opp her er mer framtids-preget. Jeg skal snakke om noe som er nytt, men i rivende utvikling: bruk av generativ kunstig intelligens (fra nå av «KI»). Dette er slikt som mange i dag kanskje har prøvd, for eksempel gjennom spørsmål og «dialog» på nett med gratisprogrammet Chat GPT. Systemet er USA-basert, men jeg vil lenger nede argumentere for et system som skal være norskutviklet og drevet herfra.

La oss forestille oss et KI-system for helsevesenet: Det skal fungere både for helsepersonell og pasienter. Her handler det om det man kaller grensesnitt – hvordan brukere av et IT-system opplever det, og ikke minst: hvor enkelt det kan være å bruke.

Jeg vil ikke gå inn på hvordan den store databasen med pasientdata kan struktureres. Dette er en stor oppgave, men den er løsbar. Et kunstig intelligent mellomledd er lært opp på denne databasen, og kan kommunisere med brukerne. Fra nå av kaller jeg dette mellomleddet (grensesnittet) for «Hjelperen».

Hjelperen vil, når den er lært opp på alle dataene – omtrent slik Chat GPT og lignende KI-systemer er – greie å snakke med både helsepersonell og pasienter i samtaleform, og svare på spørsmål som kan være upresist formulert, slik det ofte er når vi snakker. Og så føre en dialog med brukeren om noe er uklart.

La oss se inn i krystallkula. Du er en pasient på smarttelefon eller ved din PC. Du logger deg først sikkert inn slik du gjør i dag via Bank ID eller lignende. Og taster inn et spørsmål som kanskje går slik: «Jeg var hos legen hos dere for noen uker siden. Legen sa noe om at verdien av cp eller crt eller noe slikt burde bli lavere. Jeg oppfattet ikke ordentlig hva dette er. Hva er det og hvor lav bør den være?»

Hjelperen svarer: «Jeg ser ut fra din diagnose at du mener CRP. Den bør helst være lavere enn 5. Dette er et protein som det er mer av i blodet hvis du har en betennelse i kroppen. Din blodprøve viste 10. Det er derfor du går på kuren med medikamentet prednisolon. Har du flere spørsmål? Ønsker du kanskje en kort samtale med legen? Jeg kan sette deg opp for en telefonsamtale, og du får beskjed om tidspunkt.» Hjelperen ser også at dette er første gang pasienten henvender seg, og legger til: «Jeg kan også svare på spørsmål knyttet til konsultasjoner du har hatt med din fastlege. Bare spør!»

Så har vi sykehuslegen som står foran en pasient hen ikke tidligere har møtt. Legen har en smarttelefon eller en skriveplate, logger seg enkelt inn og snakker inn i den (tale omsettes automatisk til skrift): «Jeg har en pasient her som heter Peder Ås, født 240751. Han har høy feber og magesmerter. Jeg vil gjerne vite hva som har skjedd med ham i løpet av – la oss si – de siste tre ukene. Kan du lage en kort rapport? Med medikamenter, målinger og hvis det er noen billeddiagnostikk vil jeg gjerne ha det og».

Hjelperen svarer deg umiddelbart på skjermen: «Her har du en kort rapport om Peder Ås, den går tre uker bakover i tid. Et lite øyeblikk, så kommer også røntgenbilder og CT». Legen skummer rapporten, og svarer: «Gå et par uker lenger tilbake». Hjelperen svarer umiddelbart: «Her har du en ny sending». Legen: «Pasienten sier at det ble tatt røntgenbilder i dag, men jeg ser ikke dem blant de jeg fikk?» Hjelperen: «Sorry, fikk ikke med meg dem. Gi meg et øyeblikk og jeg kommer tilbake.»

Kommunikasjonen blir veldig fleksibel. Det blir nesten som du snakker med et menneske – enten du er pasient, sykepleier eller lege.

Men ja, det er sjølsagt innvendinger. KI kan noen ganger gi misvisende eller helt gale svar, slik brukere har observert når de har testet ut for eksempel Chat GPT. Og slikt vil være særskilt alvorlig når det dreier seg om helse og medisin. Når det er sagt vil Hjelperen i dette tilfellet være lært opp på sykehusets database pluss sikre medisinske veiledere, og ikke hente inn informasjon fra overalt på nettet og lignende.

I det siste tilfelle risikerer man som nevnt å få falsk informasjon, men pakket inn i troverdig språk. Pasienter og helsepersonell må være bevisst om muligheten for slikt, sjøl om slikt er usannsynlig. Derfor må svar til pasienter også inkludere en tydelig advarsel: «Jeg er et dataprogram og ikke en fagperson. Hvis du er i den minste tvil bør du ta kontakt med lege eller helsepersonell der du er i behandling.» Og Hjelperen tilbyr, hvis dette er ønsket, å få satt opp en avtale.

Hva så med pasienters personvern? Det blir ikke noe større problem enn i dag. Helsedataene i databasen vil være like beskyttet som nå. At grensesnittet mellom brukere og databasen er et KI-program, gjør ikke personvernet dårligere.

Bruk av KI i brukergrensesnitt mellom lege/pasient og databaser med pasientinformasjon er ikke noe vi får i løpet av et par år. Men arbeidet bør starte nå i form av større forskningsprosjekt. Og dette bør organiseres nasjonalt. Da reduserer man risikoen for at helsedata kan komme på avveie via et utenlandsk konsern.

Et nasjonalt prosjekt er også nærmere dem som berøres, og gjør det derfor lettere med løpende tilbakemeldinger fra brukere. Da unngår man kanskje slike byråkratiske katastrofer som kan oppstå når selskapet er et fjernt utenlandsk konsern.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Les flere saker og debattinnlegg om helseplattformen her!