Min valgkampsak:
Før helgen gikk et Facebook-innlegg, signert Annette Skogheim Hansen, om januarbarn og barnehageopptak «viralt». Her forklarer hun hvordan hun bruker permisjonstida på å tenke på hvordan de skal organisere hverdagen frem til hovedopptaket neste august.
Det er nemlig slik at barn har rett på barnehage ved ett års alder når de er født i august, september, oktober og november, men ikke hvis barnet fyller år i desember eller senere. Desemberbarn må vente helt til august neste år. Det er et urettferdig system.
Ingen bør vente med å få barn
Som mamma til desemberbarn tenkte jeg at det handlet om kontinuitet for barn og ansatte. Barnets beste. Men det forklarer dårlig hvorfor novemberbarn har rett fra fylte ett år, men ikke desemberbarn. Det handler vel, som så mye annet, om penger og prioriteringer.
For en del barn vil dette systemet være en «blessing in disguise»: Mens tidlig barnehagestart er uproblematisk for en del, vil det være en klar fordel for andre å vente noen måneder. Hvor stor er imidlertid den fordelen om den hjemmearbeidende lider stort økonomisk tap og heller ønsker eller behøver å returnere til arbeidslivet?
Vår viktigste kapital i møte med barn er omsorgsfull tilstedeværelse. Da er det håpløst at foreldre skal bruke permisjonstida på å bekymre seg over tida etter permisjonens slutt. Det er ingen god følelse å ha ansvaret for et barn mens hodet er et helt annet sted som følge av bekymringer eller stress. Kontantstøttens 7500 kroner er ingen god kompensasjon for manglende barnehagedekning. I møte med dagens rentenivå og prisstigning er den sørgelig lav.
Det er samtidig et stort tankekors at et Facebook-innlegg om barnehageopptaket går viralt, men rop om hjelp fra barnehageansatte så vidt skaper debatt.
Det som finnes av forskning på norske småbarnsavdelinger viser jevnt over ganske middels kvalitet. Barnehagelærerutdanningen har hatt sterkt reduserte søknadstall de siste årene, og en del barnehager strever med å finne vikarer og kvalifiserte barnehagelærere. Jevnt og trutt publiseres debattinnlegg og artikler om ansattes travle hverdag og bekymringer for bemanningsnorm og barnehageøkonomi.
Høyere bemanning i barnehagene, for barnas psykiske helse!
For et utrent øye kan det kanskje se ut som det er bare kos og trivsel i barnehagen. Noen barnehager er så inspirerende utformet – med kjøkkenhager, atelier og berikende lekemiljø – at vi foreldre ikke har lyst til å gå ut døra. De ansatte er ofte så hyggelige at vi gjerne skulle invitert de inn i familien. Men sykefraværet i barnehagesektoren koster stat og arbeidsgiver over en milliard mer enn kontantstøtten kostet skattebetalerne i 2016. Lav bemanning regnes som en viktig årsak. De ansatte og barna, vår viktigste ressurs og glede, fortjener bedre rammer.
Det er på høy tid at opptakssystemet endres. Samtidig må også barnehageøkonomien løftes generelt. I fravær av et mål av omsorg i kroner og øre må vi finne en måte å verdsette omsorg på. Kan noen gå til valg med mål om en romsligere barnehageøkonomi – og gjennomføre det?
Les flere valgkampsaker fra våre lesere her!
Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!
Gikk du glipp av årets Adressa-samtaler på Olavsfest? Sjekk her!
Jeg bommet på straffe, innboksen min eksploderte av rasisme
Problemene er så store at vi trenger et forbud