Bjørn Morten Audahl står på gårdsplassen sin og kikker utover boligfeltet på Haugamyra. Stedet han har bodd på i over 40 år.
- Jeg er jo egentlig en utflyttet meråkerbygg, men jeg føler meg som en klæbygg, sier han.
Bjørn flyttet med kona Vigdis og familien fra Elgesetergate i Trondheim, og ut til Klæbu i 1975.
- Jeg husker det godt fortsatt, den dagen Bjørn foreslo det. «Åh herlighet, skal vi helt ut til Klæbu?» tenkte jeg da. Men med årene har det bare gått raskere og raskere å reise inn til Trondheim, sier Vigdis.
Klæbu har vært familiens hjemkommune siden den gang. Men om noen år bor de igjen i Trondheim. Og det skjer uten at Bjørn Morten og Vigdis flytter på seg.
Les alle Adresseavisens saker fra Rindal til Bindal
Uenige om sammenslåing
Fra 1.1. 2020 slår Klæbu seg sammen med Trondheim kommune. Under folkeavstemningen i 2016 sa 67,33 prosent av innbyggerne i Klæbu ja til sammenslåing, mens bare 30,34 prosent sa nei.
Ekteparet Audahl er usikre på hva fremtiden vil bringe Klæbu, men de tror det er riktig å slå seg sammen med kommunen i nord.
- Jeg stemte for. Vi er jo i realiteten bare en drabantby av Trondheim, så jeg synes vi også bør være en del av kommunen, sier Bjørn.
Vigdis nikker.
- Vi må nok regne med å være en utkantdel, men jeg tror vi kan tjene på å bli større, sier hun.
Bare noen meter unna, på andre siden av gårdsplassen, står nabo Marie Meland og rister på hodet.
- Jeg er uenig i sammenslåingen. Jeg hadde håpet at Klæbu fortsatt ville være Klæbu, sier hun.
Hun får støtte av ektemannen Karl Johan, som tar en pause fra gressplenklippingen.
- Jeg frykter at vi ender opp med å bli en nedprioritert utkantbygd, sier han.
Ingen trønderkommuner vokser så raskt som denne
Flyttet naboskapet fra Trondheim til Klæbu
Adresseavisen blir fortalt av Vigdis at dette er én av svært få uenigheter naboene har hatt, i et naboskap som har vart helt siden begynnelsen av 70-tallet.
De to familiene flyttet nemlig samtidig til Haugamyra. Og fra tidligere hadde de også vært naboer i en blokk på Byåsen.
- Etter at Vigdis og meg hadde bestemt oss for å flytte, møtte jeg Karl Johan tilfeldigvis på Bakke bru. Jeg spurte ham rett ut om de ikke ville bli med å bygge eget hus i Klæbu, de også. Og Karl Johan likte ideen han, sier Bjørn.
- Stemmer nok det, bekrefter Karl Johan.
Karl Johan og Marie flyttet så inn i sitt nye hjem med to barn og nummer tre på vei. Huset bor de i enda, og ligger kun åtte små meter unna huset til Vigdis og Bjørn. Ekteparene deler oppkjørsel, men kanskje mer betydningsfullt, de deler også erfaringen av å oppdra barn og leve som en kjernefamilie i Klæbu.
- Det var for barna at vi flyttet hit, sier Bjørn.
- Jeg er fra landet selv, og vi ønsket at de skulle få mer landlige omgivelser rundt seg. Og det tror jeg de trivdes med under oppveksten.
Holder liv i 115 år gammelt landhandleri: – Dette var gamle dagers City Syd
Tilhørighet til plass, ikke kommune
Enda en person entrer gårdsplassen. Det er Vigdis og Bjørn sin datter, Karianne Audahl Vik. Hun sier at farens oppfattelse av en god oppvekst i Klæbu, er korrekt.
- Her hadde vi det veldig fritt og trygt. SFO fantes ikke, så vi sprang rundt ute hele tiden. Vi var aldri inne eller hjemme foran TV- eller nettspill, sier Karianne.
Hun er hjemme på ferie med barna og ektemannen. Sistnevnte er også klæbygg.
- Klæbu var jo en enda mindre plass før. Alle fjes var kjente. Mannen min var én av åtte søsken, så de utgjorde nesten hele korpset, sier Karianne og flirer.
Nå bor hun og familien i Lommedalen, men følelsene for Klæbu er like sterke som før.
- Selv om jeg ikke har bodd her på 25 år, sier jeg til folk at jeg er klæbygg. Som regel vet ikke folk hvor kommunen ligger, så jeg må ofte forklare at det er noen mil sør for Trondheim.
Akkurat som mor og far, er også Karianne positiv til kommunesammenslåing.
- Med tanke på storkommunedrift, tenker jeg at det kan føre med seg mye bra. Og som klæbygg er det ikke kommunen jeg føler tilhørighet til. Jeg er knyttet til stedet jeg kommer fra, og det forblir jo her selv om kommunen blir hetende Trondheim.
Dagens skauning: Marie og ektemannen har vært gift i 63 år
Flytter heller enn å krangle
Gjennom et langt naboskap har familiene Audahl og Meland lært seg verdien av å respektere hverandre.
- Det er viktig det, selv om man skulle være uenige i forskjellige saker, sier Marie.
- Ja, du vet det går an å prate med hverandre. Å snakke ut om ting, sier Vigdis.
Ingen av naboene skjønner seg på dem som tar del i store nabofeider. Ifølge dem står verken uthus eller boder på denne siden av Haugamyra i fare for å bli sagd i to.
- Vi har ikke kranglet særlig før, så vi skal ikke begynne nå, sier Bjørn.
- Da flytter vi heller, sier Vigdis og ler.
Og holdningene har de tenkt å ta med seg inn i fremtiden.
- Trondheim ja. Vi skal nok være gode naboer med dem også, sier Bjørn.