Lise Gunn Eskeland fra Trondheim er synshemmet. Som synshemmet er det umulig å lese hva som står på informasjonsskiltene på holdeplassene, og hun må i stor grad basere seg på å huske rutetidspunktene for de ulike bussene.

Nettmøte om superbuss tirsdag kl 12.30 - Du kan sende inn spørsmål allerede nå

Utfordring med bussbytter

Hun er bekymret for hva som venter henne – og andre som sliter med funksjonshemning – når ny rutestruktur og ny busspark kjøres ut i Trondheim i august 2019.

- Superbussløsningen legger opp til stor grad av bussbytte på ulike knutepunkt og omstigningspunkt. Dette er en stor utfordring for oss synshemmede. Først må jeg manøvrere meg ut av én buss, så må jeg orientere meg mot å finne den riktige bussen, finne døren, manøvrere seg inn og finne sitteplass, sier hun.

foto
Synshemmede Lise Gunn Eskeland sier det er umulig å lese hva som står på informasjonsskiltene på holdeplassene. Foto: Jens Søraa

Isete veier

Eskeland er ikke spesielt begeistret for at det legges opp til lenger avstand mellom bussholdeplassene. Det mener hun betyr vanskeligere fremkommelighet med tanke på blant annet isete veier og fortau, samt forskjellige lysforhold.

- Jo lenger man må gå fra et busstopp til bestemmelsesstedet, desto vanskeligere blir det å orientere seg, sier hun.

foto
Svaksynte Lise Gunn Eskeland (til høyre) og leder av Nasjonalforeningen, Trondheim demensforening, Ingunn Pettersen representerer grupper som de redd blir glemt i utformingen av nye rutestruktur i Trondheim, og innføring av superbuss. Foto: Jens Søraa

Går i motsatt retning

Ingunn Pettersen, leder Nasjonalforeningen, Trondheim demensforening nikker gjenkjennende på hodet.

I over 30 år har hun jobbet for og med personer med demenssykdom, og er opptatt av personer med demens skal kunne leve et aktivt liv så lenge som mulig. Transport med buss/taxi er derfor viktig da de gjerne tidlig mister muligheten til å kjøre bil.

- Trondheim kommune har skrevet under på å jobbe for å bli både en aldersvennlig og demensvennlig by, og superbussene mener jeg er å gå i helt motsatt retning. Med færre holdeplasser, flere bytter, lange busser som er uoversiktlige og hvor eldre med balanseproblemer og andre fysiske funksjonshemninger vil ha problemer med å få satt seg trygt før sjåføren starter, kan jeg ikke se at dette blir bedre, sier hun, og ber sjåfører ta seg tid og yte service overfor grupper som trenger ekstra hjelp.

Infoskilt i øyehøyde

Eskeland peker også på infoskjermene på holdeplassene som hun mener må ned i øyehøyde slik at hun og andre synshemmede ser hva som står. Hun mener det også bør være en mulighet for lyd-tilgang ved for eksempel å trykke på en knapp på skjermen, og dermed få opplest info fra skjermen.

Om hun så står tre centimeter unna rutetabellen på holdeplassen ser hun bare slørete skrift.

- Det må være mulighet for større skrift. Og appen er det umulig å se fordi skriften er liten og kontrasten dårlig. I 2017 må vi kunne forvente at man legger inn mulighet for forstørring av skrift og lyd i selve appen. Det kan ikke være avhengig av hvilken mobiltype man har. Dermed må jeg ha bussrutene i hodet og vente på holdeplassen til bussen kommer. Og først når bussen stopper ser jeg hvilken buss det er. Hva med å ha en mulighet som gjør at det er lydtilrettelagt, eller lydannonsering – som T-banen i Oslo – av hvilken buss som kommer, spør Eskeland.

Isolasjon

Hun ønsker seg også infoskilt på siden av bussene ved samtlige dører, og ikke bare foran og bak, samt kontrastfarger rundt selve dørene, og gjerne det samme i setene som er forbeholdt de med funksjonshemning. I tillegg må trinn markeres.

- Jo mer man tilrettelegger, jo bedre er det for alle. Det er en vinn-vinn situasjon. Men blir offentlig kollektivtransport dårlig tilpasset blir synshemmede og andre marginale grupper isolert. Det igjen bety at vi må ha et bedre tilbud med såkalte TF-reiser (transporttjeneste for funksjonshemmede), sier hun.

I tillegg er målet til AtB kortere stopp – helst 15 sekunder for av- og påstigning.

- Det er jeg redd blir en stor utfordring for eldre med demens og kognitiv svikt, mener Pettersen.

Roser Prinsen-holdeplassen

Hun håper setene med fire seter mot hverandre er en saga blott ved neste korsvei.

- Det er jo nærmest umulig å følge med når du enten sitter bak opplysningsskiltet eller med ryggen til skiltet, mener hun.

I forrige uke var hun, fagpersoner, pårørende og personer med demenssykdom rundt i byen. Målet var å se på universell utforming og hvor tilgjengelig Midtbyen er for personer med spesielt demens/kognitiv svikt.

- Da så vi blant annet på hvordan det er å finne fram ved bussholdeplassene. Spesielt er det ikke enkelt for en person med demens og orientere seg hvor bussen stopper i Munkegata og Dronningens gate. Men knutepunktene i Prinsens gate med oppslag og billettautomat så bra ut, sier Pettersen.

Mer sulten på superbuss-artikler? Her er vår samleside!

Hva er viktigst for deg? Jeg kan sitte Bussen er i rute Høy standard på holdeplassen/busskuret Hyppige avganger Slipper å bytte buss for å komme frem Kort stans for hvert busstopp Hurtig av/på-stigning Plass til flest mulig passasjerer pr buss Komme hurtig frem Tar ikke buss Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Hva er viktigst for deg? Jeg kan sitte 7% Bussen er i rute 25% Høy standard på holdeplassen/busskuret 1% Hyppige avganger 26% Slipper å bytte buss for å komme frem 18% Kort stans for hvert busstopp 0% Hurtig av/på-stigning 0% Plass til flest mulig passasjerer pr buss 1% Komme hurtig frem 8% Tar ikke buss 15% Du har allerede stemt 18269 stemmer