På Sula er det flere naust, eller «sjå» på øy-dialekten, enn det er fastboende.
Øysamfunnet ytterst ut mot storhavet i Frøya kommune har rundt 50 fastboende. Samtlige har levd lenge nok til å huske den gang øya hadde både barneskole og fotballag.
Skolen og butikken er for lengst nedlagt - på puben har de rekordomsetning
Men mens mange har flyttet fra fiskeværet de siste 20 årene, finner man dem som går mot fraflyttingsstrømmen, og satser for å kunne bo fast på Sula.
Kjøpte barndomshjemmet
Evelyn Ovesen flyttet fra Sula som fireåring. Når barndomshjemmet skulle selges 30 år etter, grep hun muligheten og kjøpte tilbake huset faren hadde bygd. I likhet med de fleste man treffer på Sula i sommerhalvåret, hadde hun lenge øya som feriested.
Etter et helt liv på fastlandet, gjør hun nå ekte øyværing av seg.
Shetlandsbussen tilbake i kjent farvann
- Nå skal jeg prøve pendlertilværelsen, men jeg skal bo fast her ute. Jeg har kommet frem til at jeg er villig til å pendle utrolig langt, hvis det gjør at jeg endelig får dette til hjem, smiler Evelyn.
Satser sammen
Et nytt hjem er ikke det eneste hun har funnet på Sula. Ektemannen Tom Kjærås bodde i en seilbåt, og pendlet mellom Sula og jobben som lærer på skolen i Mausundvær da de to traff hverandre. Sula ble derfor et naturlig sted for bryllupsfeiringa.
Sammen driver ekteparet Sulakultur, som tilrettelegger for overnatting og kulturarrangementer på øya. Denne uka overtar de også driften av den ærverdige fyrvokterboligen, som leies ut til overnattingsgjester.
- Selv om det er små forhold her ute, så finner de fleste det de har behov for. Det kommer folk hit, som søker seg til Sula fordi de vil komme litt unna og skjerme seg fra resten av verden. Men det er nok av gode naboer å ta av hvis man vil være sosial også, forklarer Tom, som har trykket Sula og øytilværelsen til brystet etter å ha bodd på Østlandet hele livet.
Flere feriefolk
Mens øya får stadig færre fastboende, har antallet feriegjester økt de siste årene.
- Feriefolket kommer med våren. Da blir det masse liv her ute. Det er nesten litt godt når det blir litt stille på høsten, forteller Ingunn Holmen. Hun er en av damene som hver dag møter til fast tid i kaffestua på den lille butikken.
Dette kan ende i fisken dersom det ikke har blitt ryddet opp
- Mange av oss bor alene her ute. Vi passer godt på hverandre. Det er ikke større forhold enn at om noen ikke kommer på kaffemøtet, så blir du raskt etterlyst, forsikrer Randi Pettersen.
Selv om årets sommervarme også har nådd helt ut til Sula, innrømmer kaffestuedamene at det kan være værhardt resten av året.
- Det kan være veldig surt her ute, men vi er ikke plaget med verken snø- eller jordras. Sånn sett er vi egentlig ganske heldige, smiler Ingunn.
Damene på kaffestua har bodd på Sula lenge nok til å huske da det bodde over 600 mennesker på øya på 60-tallet. Det nyåpnede fiskeværsmuseet forteller den over fem hundre år lange historien om sulaværinger som har levd, og dødd, av fisket på storhavet.
Tre lag på kirkegården
I dag er det bare en håndfull fulltidsfiskere igjen på øya. Kirkegården vitner om at Sula lenge har vært rikt på både folk og fisk, men at jord er mangelvare i det avblåste og steinete øylandskapet.
- Det er ikke så mange plasser man kan begrave folk her ute, så ligger det folk begravet oppå hverandre i tre lag, forklarer initiativtaker i fiskeværsmuseet Odd Larsen, som mener kirkegården er unik i Norge.
- Det har ikke vært så stor pågang på kirkegården de siste årene. Det er ikke sikkert det blir et nytt lag med det aller første, understreker Tom.