- Pengene må vi låne. Bare renter og avdrag på lånet vil koste mer enn borettslaget i dag betaler i årlig festeavgift, sier leder i Østmarknesset borettslag, Håvard Gautneb.

Han har gitt beskjed til Stiftelsen Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger at borettslaget i Harry Borthens vei 11 i stedet for å innløse vil forlenge festekontrakten. Stiftelsen har tidligere nektet å etterkomme krav fra festere om innløsning.

Stiftelsen har i år fått utført takst på de 56 festetomtene stiftelsen eier på Lade. Østmarknesset borettslag fester en tomt på seks mål, og taksten er satt til 36 millioner kroner. Etter loven er det to måter å innløse en festetomt på. Man kan betale 25 ganger årlig festeavgift, alternativt 40 prosent av taksten, med fratrekk for utgifter til opparbeidelse av råtomten. Det er den siste løsningen stiftelsen har landet på. I så fall må Østmarknesset borettslag betale 14,4 millioner kroner.

Borettslaget består av en høyblokk på ti etasjer med 40 boenheter. Den årlige festeavgiften er på 30 000 kroner, men Gautneb ser ikke bort fra at borettslaget fra nyttår vil måtte betale en god del mer når festeavgiften skal justeres.

Vurderer å takke nei

Flere tomtefestere som Adresseavisen har snakket med, vurderer å takke nei til tilbudet, det blir rett og slett for dyrt. Flere som fester tomt til enebolig, har fått taksert verdien på tomten til 2,5 millioner kroner. Ved å tilby innløsning til 40 prosent av taksten, innebærer det at de må betale én million kroner hver. I dag betaler eneboligfesterne om lag 11 000 kroner i året i festeavgift.

- Spørsmålet er om verdien på tomten vil øke tilsvarende med tanke på et eventuelt salg, eller om kjøper ikke bryr seg noe særlig om at huset ligger på festetomt. Dette må vi ta stilling til før årsskiftet, sier den ene tomtefesteren.

Knut Hjelt i Petter Lies vei betaler vel 11 000 kroner i året i festeavgift for en tomt på i underkant av et halvt mål. På tomten står en tomannsbolig. Tomten er taksert til 2,2 millioner kroner og er tilbudt innløst for i underkant av 900 000 kroner. I likhet med flere andre festere har han bedt om innsyn i takstpapirene. Hva ligger til grunn for verdifastsettelsen?

- Bortsett fra at kommunen har solgt noen tomter i Djupvika, tror jeg ikke det er omsatt tomter i området her på mange år. Vi mener stiftelsen har begått urett mot tomtefesterne når de har nektet innløsning ved å vise til klausulen i testamentet for tomter ervervet på 1950-tallet. Det at denne uretten er begått uten å få følger for tomteutleier ser ut til å ende med at stiftelsen nå tar ut hele verdistigningen.

Hjelt har ikke bestemt seg for hva han skal svare på brevet fra stiftelsen.

Stiftelsen bortfester til sammen 56 tomter til boligformål på Lade. 54 festekontrakter er inngått i perioden 1954 til 1960, én festekontrakt i 1971 og én i 2000. Festekontraktene gir Ringve Museum drøyt 2,5 millioner kroner i årlige inntekter og er viktig for finansieringen av museumsdriften. Festekontraktene har en varighet på 60 år, med unntak for festekontrakten inngått i 2000 hvor festetiden er 100 år. De bortfestede tomtene består av småhus, noen eneboliger, lavblokker og høyblokker på ti etasjer.

Styret åpner for salg

I 2015 ble tomtefesteloven endret. Styret i stiftelsen vedtok i desember 2015 å åpne for fremtidig salg og innløsning av tomter bortfestet til bolighus. Frem til da hadde styret avvist ethvert krav om innløsning. Dette ble begrunnet i at tomtene var en del av en testamentarisk gave fra Christian Anker Bachke i 1942. Han døde i 1946 og testamenterte Ringe Gård til en stiftelse, i dag Ringve Museum. Ifølge vedtektene var det forbud mot å selge stiftelsens faste eiendommer. Men flere tomter ble ervervet etter hans død, og festere hevder disse ikke er omfattet av klausulen i testamentet.

Om lag halvparten av festerne har tidligere meldt at de var interessert å innløse tomtene. Disse har nå fått brev fra advokat Jan Kaare Tapper på vegne av stiftelsen. Han sier at stiftelsens styre har fulgt en til hver tid gjeldende vedtekter og derfor nektet innløsning. I 1955 ble det foretatt et omfattende makeskifte av betydelige arealer mellom Ringve Museum (stiftelsen), som eier i henhold til gavebrevet og testamentet fra Bachke, og Trondheim kommune og Østmarka sykehus.

Håvard Gautneb er kritisk til at ikke festere har fått innløse tomtene før nå. I løpet av de siste årene har det vært en betydelig prisøkning på tomtene. Han synes stiftelsen har gjort stor urett mot tomtefesterne når stiftelsen har vist til klausulen mot salg av tomter gjeldende for tomter ervervet på 1950-tallet.

Advokat Tapper sier det kun foreligger et tilbud om innløsning fra stiftelsens side. De som ønsker å forlenge festekontraktene, kan trygt gjøre det.

Betydelige inntekter

Styreleder for Stiftelsen, Per Ivar Maudal, sier han ikke har regnet på hvilke inntekter Ringve Museum kan forvente om rundt 30 tomtefestere skulle svare ja til innløsning, men innrømmer at det er et betydelig beløp. Pengene må i så fall forvaltes på en fornuftig måte.

- Vi ønsker svar på brevet i løpet av 2017, men festerne må ikke gi et ja- eller nei-svar nå. Her er vi fleksible.

- Tror du noen vil slå til på tilbudet?

- Det har jeg ingen formening om. Det er et spørsmål om pris. Innløsningstilbudet er såpass høyt at noen vil tenke nok seg godt om før de svarer. På den annen side er det flere som i mange år har ønsket å kjøpe tomtene, og nå har de anledning til det.

Ifølge Maudal har to takstfirmaer vurdert tomtene og blitt enige om en fornuftig pris på råtomtene. Utgifter til takseringen vil bli fordelt på tomtefesterne og ved en eventuell innløsning.

Tomteeier: Ringve Museum kan vente betydelige inntekter dersom tomtefestere aksepterer tilbudet om å innløse festetomtene. I dag mottar museet 2,5 millioner kroner i året i festeavgift. Foto: jens petter søraa