- Jeg tror jeg er friskere enn jeg er. Da går det ikke bra. Men jeg trenger ikke komme hjem før lille julaften klokken 21. «Grevinnen og hovmesteren» - jula begynner ikke før da, smiler mannen som nettopp har vært og forsynt seg med kakao fra automaten i spisesalen. Utenfor de høye vinduene med utsikt over hele området, er mørket i ferd med å senke seg. Vi er på nye Østmarka, tett oppunder jul.

foto
Spisesalen. Nå spiser folk sammen på akuttmottaket.

Stedet de ikke kom til

Under vignetten «Valg 2013» skrev Adresseavisen i januar det året en reportasje med tittelen: «Stedet politikerne ikke vil besøke».

Hovedpersonen i reportasjen var avdelingsleder ved Østmarka, Pål Sandvik, som viste fram dobbeltrommene, muggsoppen i fellesdusjene, kloakklukt og de trange cellene som ble kalt pasientrom.

Det var startskuddet for en rekke artikler som satte søkelyset på de dårlige forholdene, spesielt i akuttpsykiatrien i -Trøndelag. Det er fem år siden nå. Hver eneste gang vi dro hit, var det med et ubehag. Å kjenne luktene, se dusjene, være i de trange rommene, noen av dem dobbeltrom. Møte folkene som skulle vise fram elendigheten til journalister og politikerne, samtidig som de fikk hjelp for alvorlige, akutte tilstander. Lettelsen hver gang besøket var over. Og den dårlige samvittigheten for lettelsen.

Psykiatrien var taperen i Sør-Trøndelag. Egentlig var de som skulle få nytt sykehus først, for 25 år siden ble det bestemt. Men til tross for lovnader fra lokale rødgrønne politikere satte Helsedepartementet ned foten for psykiatrisenteret da resten av St. Olavs ble ny. Og imens forfalt det på Østmarka.

Noen tok grep

Adm dir Nils Kvernmo og styret ved sykehuset tok grep. De fant ut at dette ikke gikk lenger. Utallige tilsynsrapporter hadde varslet om uholdbare forhold. Det ble lagt en plan for at St. Olav selv kunne finansiere oppgradering av akuttbygget på Østmarka. Da skulle vel alt være i orden?

Ikke helt. Saken ble utsatt. I Helse Midt – det regionale leddet. Og utsatt. Der satt også representantene fra Møre og Romsdal som slett ikke ønsket at psykiatrien i Sør-Trøndelag skulle «snike i køen» foran Molde sykehus, som var førsteprioritet. St. Olavs hadde fått mer enn nok, var gjennomgangstonen.

«Stedet politikerne ikke vil besøke». Tittelen hadde en effekt. Plutselig var det kø av politikere som ville besøke Østmarka. «Nå vil alle til Østmarka», skrev politisk redaktør i Adresseavisen.

- Det er som Øst-Europa på 80-tallet. Det vrenger seg i meg, sa Høyre-topp i Trondheim, Yngve Brox – som hadde dårlig samvittighet for ikke å ha vært der tidligere.

Torhild Aarbergsbotten kom. Linda H. Helleland. Siv Jensen. Og statsministerkandidat Erna Solberg.

- Her er det bare å begynne å bygge, sa Solberg.

Før valget i 2013, var det klart at akuttbygget ville bli bygget, tross motstanden.

Nå nettopp, i november 2017, kunne akuttpsykiatrien endelig flytte inn.

- Det var ikke plass til meg

«Hovedinngang» står det på det nye bygget på den fine tomta. Med ett står Pål Sandvik der, med et stort smil og forklarer litt brydd:

- Mitt kontor? Det er der det var, i det gamle bygget, det var ikke plass til meg her.

foto
Det er ikke mange løse gjenstander på en akuttpsykiatrisk avdeling. Dette er noen unntak.

Fagutvikler Janne Konstad blir med på møterommet for å fortelle om overgangen, de siste ukenes erfaringer i nytt bygg.

Pål Sandvik ser rundt seg:

- Tenk, det gikk. Det er ganske utrolig at vi klarte å få det gjennom!

Frihet med omkostninger

For at St. Olav skulle få lov å bygge, var en del av pakka som ble solgt inn, at de skulle spare betydelige kostnader på personell bare de fikk mer hensiktsmessige lokaler. Disse løftene skal nå innfris. Samtidig som et nytt bygg skal kjøres inn. Det har ikke vært smertefrie innkjøringsuker. Kanskje må det gjøres tilpasninger i bygget, for å håndtere de pasientene med mest krevende adferd, når de utagerer, som det heter. Den nye friheten bygget gir pasientene, har en omkostning - men det er mest fordeler: Pasientene som kan gå i bakhagen når de vil for å trekke luft eller nikotin – uten å spørre, uten følge. De åpne korridorene, spisesalen med utsikt for alle.

foto
- Det er deilig å kunne tilby pasientene dette. Vi synes at det gir mer ro rundt dem. Det er rett og slett blitt mer ålreit, sier fagutvikler Janne Konstad.

- Vi er ikke i mål. Vi må ennå prøve oss litt fram. Så har vi en utfordring når det gjelder hva som er den beste måten å håndtere de sykeste på når vi har færre vegger, sier Janne Konstad.

Må lese bruksanvisningen

Men det har ikke vært noen alvorlige hendelser. Det er bare et par dører som har fått seg en smell.

Pål Sandvik sukker før han tar sats:

- Det er synd om forventa oppstartsvansker skal ta all plassen i en sak om dette formidable bygget.

- Dette bygget er mye, mye bedre enn noe annet jeg har vært borti i mine 25 år i psykiatrien. Det er så mye bra. Det er en Tesla vi har fått. Du setter deg forsiktig inn i vidunderet – det er wow, store skjermer, lys som blinker, masse knapper – og du får ingenting til å funke. Du spør deg hva skjer? Og så innser du at du må lese bruksanvisningen.

- Du har kanskje en Tesla?

- Nei. Men jeg skulle gjerne hatt en, smiler han.

- Det var pinlig det vi kunne tilby før. Forholdene for de sykeste pasientene var en verkebyll i hele systemet, oppsummerer Konstad.

foto
En av flere dagligstuer i akuttbygget.

Flere med psykiske lidelser

Aller mest fornøyde er de med det nye mottaket. Der kommer folk inn, i verste fall i håndjern, skjermet for innsyn. Pasienten har god plass i mottaksrommet, i en situasjon som normalt er stressende. Og er utageringen for sterk, blir de liggende på rommet bak noen timer eller natta ut. Nå er det en egen mottakskoordinator som tar imot pasientene, og bestemmer hvem som skal ha hjelp først og hvor de best får den.

foto
Fagutvikler Janne Konstad og avdelingsleder Pål Sandvik.

Det er 40 plasser ved akuttmottaket. Til enhver tid er belegget mellom 80–90 prosent.

Blålysblokkering

Så er det klart for å teste «Teslaen».

Vi går opp de åpne trappene. Mottaket ligger i andre etasje, der kan ambulansen med pasienten komme, skjermet fra innsyn.

Blålysblokkering er en annen teknisk finesse.

- I den ene korridoren blokkerer vi for blått lys fra halv sju om kvelden. Meningen er å finne ut om det bedrer søvnkvaliteten og om det har positiv innvirkning på søvnforstyrrelser og psykoser. Den andre korridoren har vanlig lys. Så får vi se om det er noen forskjell.

- Er det prøvd ut før?

- På enkeltpasienter enkelte steder. Men vi har denne muligheten over hele mottaket nå. Dette er vi alene om i hele verden, forteller Pål Sandvik.

Storebror ser deg

Og det er mer Tesla: Det er montert sensorer i taket på alle rommene. Disse sensorene fanger opp pasientenes bevegelser. Søvnkvalitet. Uro. Er det en pasient som forsøker å ta livet sitt, kan det lettere bli oppdaget.

- Synes folk det er greit å bli overvåket slik?

- Tidligere måtte vi nærmest være oppå de som var sterkt suicidal hele tida. Nå slipper pasientene å bli fotfulgt. Fortsatt må suicidale følges tett, men denne omsorgsteknologien er en stor fordel for dem, mener Pål Sandvik.

foto
Når leverandøren har fått alt til å fungere, vil de ansatte registrere alle bevegelser inne fra rommene. Og mangel på bevegelser.

Utenfor spisesalen med utsikt over området, er det mulighet for lysbehandling. Lysbehandling har vist seg å være effektivt for å fremme søvn.

- Vi kaller det ECT

Vi går på vaktrommet.

Vernepleier Cathrine Solhaug Storli sitter foran skjermen for å dokumentere utviklingen etter at en pasient har fått elektrosjokk.

- Vi kaller det ECT. Det høres ikke like dramatisk ut. Det er veldig effektivt, sier hun.

foto
- Vi er blitt mer systematiske, sier lege Charlotte Hvaring (stående). Sykepleier Anne Woll og vernepleier Cathrine Solhaug Storli sier at det er pasientene som merker den største forskjellen.

- Den aller største forandringen fra tidligere er hvor mye mer funksjonelt det er her. Særlig mottaket av pasienter. Det er utrolig mye bedre enn før, sier sykepleier Anne Woll.

- Den store forskjellen er for pasientene. De slipper å stå i kø for å gå på toalettet. De slipper å gå ut i gangen midt på natta for å komme seg på do. De har frihet til å gå ut. De trenger ikke spørre om lov hele tida. Det er kortere avstander og dermed ser de oss mer, oppsummerer Solhaug Storli.

På taket er det montert lyskastere, som kan kaste lys over hele den innebygde hagen. Panikklys, kalles det.

foto
- Bakhagen der pasientene går fritt for å trekke luft eller nikotin. Før måtte man ha følge.

- De brukes om det oppstår en kritisk situasjon, hvor det er fare for liv eller helse og hvor man ikke ser veldig godt i hel- eller halvmørke, forteller Janne Konstad.

-Alle kan bli syke

En mann kommer ut av rommet sitt. Det er han som skal fortelle oss at målet er å komme seg hjem til lille julaften klokka 21. Han vil gjerne fortelle hvordan det kan være å være. At man plutselig kan bli veldig syk. Etter å ha vært frisk lenge. At det kan skje alle og at det er noe vi må snakke om. Han snakker om mindreverdighetsfølelsen han har hatt siden han var barn. At han aldri følte at han var bra nok. Nå har han vært inn og ut av Østmarka i flere måneder. Hver gang han kommer hjem tror han at han er bedre enn han er, og slutter med medisiner. Og så blir han veldig syk igjen.

foto
Et enerom på akutten på Østmarka av i dag.

- Jeg blir friskere av å være her. Blir roligere. Nå skal jeg gjøre som legene sier. De tar så godt vare på meg her. De tok vare på meg på gamleavdelingen også. Men det var noe helt annet. Det var ille der. Her, det er som et hotell, sier mannen og sipper til kakaoen.

Vi får se rommet. Enerommet med eget, stort bad, en elegant vask, store flater med fliser som ser kostbare ut.

Tusen bitar

En annen pasient er bekymret for sementen i nybygget. At hele bygget skal smuldre opp.

Kvinnen som nettopp lurte på om vi kan se om hun har lagt på seg siden i går, har satt seg ned med et puslespill på tusen biter.

Vi er i korridoren der de slår av det blå lyset om natta.

foto
Ene korridoren er det ikke blått lys etter halv syv. Hypotesen er at det vil virke positivt på folk med psykoser og søvnvansker.

- Jeg synes jeg merker det på meg selv. Det er som om jeg blir roligere når det blå lyset forsvinner, forteller lege Charlotte Hvaring.

Senter for psykisk helse?

Nå kan det til og med hende at det om ikke altfor lenge blir psykiatrisenter på Øya. Med pasienthotellet som egenkapital. Da vil akutten flyttes dit. Og det nye akuttbygget på Østmarka vil bli langtidsposter. Pål Sandvik ser fram til at også et psykisk senter for helse på Øya, som vil gjøre St. Olavs komplett, han gleder seg til å være med å utvikle det.

- Da vi var her første gangen hadde du allerede vært avdelingsleder noen år. Har du tenkt å bli her?

Sandvik ser litt forbausa opp og svarer:

- Ja. Egentlig. Jeg trives godt. Det er et veldig fint sted å være avdelingssjef.