«Om samleie» er overskriften i et bitte lite håndskrevet hefte som er oppdaget i Gunnerusbiblioteket.

Heftet utgir seg for å være en kopi av en Aristoteles-tekst som ble satt sammen på 1300-tallet, men Aristoteles-ekspert Nielsen er litt skeptisk.

- I middelalderen ble nok Aristoteles tilskrevet mer enn han egentlig er ansvarlig for. Men biblioteket her har mange Aristoteles-manuskripter som er spennende å utforske. Dette skulle jeg naturligvis visst før, sier en temmelig begeistret Nielsen. Hun ønsker å få til et samarbeid mellom studenter ved NTNU og Oxford for å studere manuskriptene. Førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen ved institutt for klassiske fag ved NTNU synes det er en glimrende idé.

Nielsen har gjort kometkarriere etter at hun tok hovedfag ved NTNU. Hun har doktorgraden i filosofi fra Cornell University i USA, og har undervist blant annet ved University of Cambridge før hun ble fast ansatt ved Oxford. University of Oxford ligge helt i toppen på alle rankinger og som kan vise til 51 Nobelpriser og en stødig leveranse av toppolitikere.

- Jeg føler meg litt som Jeppe i baronens seng, sier Karen Margrethe Nielsen (43). Hun vet bare om en annen fra Norge i lærerstaben.

Aktuell Aristoteles

Universalgeniet Aristoteles «fyller» 2400 år i år. Han fremmet blant annet teorien om katarsis – renselse gjennom å oppleve teater, han skapte syllogismen innen logikk og skrev verker om biologi, astronomi, fysikk, retorikk, psykologi, politikk og etikk – temaet som Nielsen har fordypet seg i. Mens de naturvitenskapelige verkene er innhentet av moderne vitenskap, er etikken fortsatt aktuell, mener forskeren. Dagens verden med polarisering og ekstremisme kan ha noe å lære av Aristoteles anbefaling om den gylne middelvei, hverken overdrivelser eller underdrivelser, synes  Nielsen.

- Aristoteles mente at man skulle tilpasse sine reaksjoner til situasjonen og personen man står overfor. Følelsene skal være koblet med fornuften. Det handler ikke om lunkenhet – man skal ta kraftig til motmæle hvis man ser stor urett. Slik kroppen kan styrkes med fysisk trening, kan vi kultivere de riktige reaksjonene, sier Karen Margrethe Nielsen.

Sexteorier

Vitenskapsmannen Aristoteles ville heller ikke vært glad for å sett mistilliten til kunnskap og lærdom som kommer til overflaten både i Europa og i USA, mener Nielsen.

- For ham var mennesket en kunnskapssøkende skapning. Veien til lykke var å realisere fornuftsverdenen. Vi har noe å lære også i studiet av selv de minste dyr.

- Hadde Aristoteles greie på sex da?

- Vel. Ifølge en tekst mente han at kvinnen og mannen måtte ha utløsning samtidig for at det skulle bli barn av det, men så spørs det om dhan var opphavsmannen da. Han tilskrives også utsagnet om at alle dyr, mennesket inkludert, føler tristhet etter sex.

Hvis teorien anvendes på Aristoteles eget liv, tyder det på at han lyktes i alle fall et par ganger. Han fikk to barn, akkurat som sin norske «elev».

Høye ambisjoner

- Hva kan NTNU lære av et toppuniversitet som Oxford?

- Jeg synes NTNU er et fantastisk universitet. Det karakteristiske med Oxford og andre toppuniversiteter er ambisjonene, både blant studentene og i lærerstaben. Et universitet må stimulere til ambisjoner, og ikke være beskjedent. Nordmenn er veldig bofaste. For å være i toppen må ansatte og studentene være internasjonale, reise dit de kan få den beste veiledningen og de sterkeste fagmiljøene. Med støtten for Lånekassen har norske studenter et fantastisk utgangspunkt.

Alle Nielsens studenter har en times møte med henne i løpet av uka, to i gangen, der de diskuterer fag.

- For de ansatte betyr den tette oppfølgingen mye arbeid, men vi blir godt kjent med studentene og frafallet er svært lite.

- Er det mindre party med studentene i Oxford?

- Neppe, men mer kjole og hvitt.

Skattkammer: Oxford-filosofen Karen Margrethe Nielsen vil gjerne samarbeid med førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen (i bakgrunnen) fra NTNU og hennes studenter. Foto: KIM NYGÅRD