Når eiendomsmeglere skal selge en bolig vet de hva som teller mest: Beliggenhet.

Det samme gjelder jorda, vårt felles hjem. Jorda ligger presis der den skal for at liv skal finnes og trives. Avstanden til sola er akkurat passe, og utenfor oss har vi den gode naboen Saturn som holder strøkets voldsomme kjempe, Jupiter, i sjakk.

Lærte du at vårt solsystem siden fødselen for 4,6 milliarder år siden har vært en trygg og rolig havn? At planetene, som ble formet av restene av stein, støv og gass etter at sola ble tent, er født der vi ser dem i dag? I stabile, faste baner?

Da er du neppe alene. Men i dag vet vi at det ikke er helt rett. Og det er underlig å tenke på – også fordi vi er så bekymret for vår jord i dag. Egentlig kunne den blitt ødelagt allerede i en turbulent og voldsom start. Ved et lykketreff overlevde jorda i en perfekt posisjon fra sola slik at den kunne lagre vann og gjøre seg klar for å ta imot liv.

Det tidlige solsystem var et kosmisk flipperspill. De tidlige planetene og asteroidene var kulene som alle ble skutt ut samtidig. Kulene kolliderte med hindre eller hverandre, før de på en naturlig måte slo seg til ro. De fire planetene nærmest sola er steinplaneter. De fire ytterste er gassplaneter som hovedsakelig består av gasser som hydrogen og helium. Disse fikk tid til å spise seg store og sterke under solsystemets fødsel, og fikk mye større masse enn steinplanetene. Gassplanetene befant seg i et område der temperaturen var lav og solvinden svak, med is og rikelig med gass.

Hvis vi aksepterer at Jupiter etter sin fødsel sammen med Saturn var på vei i en dødsspiral mot sola, kan disse planetbevegelsene forklare flere langvarige gåter: Jupiters nåværende posisjon, størrelsen til Mars, og sammensetningen av asteroidebeltet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.

Jupiter er fem ganger lenger unna sola enn jorda er. Jupiter «dverger» jorda med plass til over 1300 jordplaneter inni seg. Jupiter, oppkalt etter gudenes konge i romersk mytologi, er kongen i solsystemet. Astronomer har lenge hatt problemer med å forklare Jupiters posisjon i solsystemet.

De siste 20 årene har astronomene funnet en rekke stjerner med planeter i bane rundt seg. Disse kalles ekstrasolare planeter eller eksoplaneter. En del av dem har fått kallenavnet «hot Jupiters» siden de er gasskjemper med egenskaper lik vår kong Jupiter. Men til forskjell fra kong Jupiter, så befinner «hot Jupiters» seg i baner feberaktig nær sin stjerne. Siden vi ser at gassplaneter beveger seg inn mot sine stjerner, åpner det muligheten for at Jupiter etter sin fødsel, på grunn av gravitasjonspåvirkning, dro på en vill ferd inn mot vår sol. Med sin kjempestørrelse ville Jupiter påvirke dannelsen og banene til babyplaneter som kom i dens vei, og sende dem skrikende ut i det kalde ytre solsystem, eller til en varm død mot solen.

Alt Jupiter passerte på sin ville reise, ble påvirket. Asteroidebeltet, som den gang besto av steinobjekter, ble sendt til en posisjon lenger unna sola. Jupiter nådde så nabolaget til Mars. Støv og materiale som skulle bygge Mars til samme størrelse som jorda og Venus, ble kastet vekk av Jupiter i kraftige kollisjoner. Av den grunn tror vi at Mars fikk en størrelse som bare er én tidel av jorda. Saturn, som ble født like etter Jupiter, startet en lik reise. Den tok igjen Jupiter, og så ble de låst i en gravitasjonsdans som sendte begge bort fra dødsmøtet med sola, til dit de strandet omtrent der vi ser dem i dag.

På sin vei tilbake, nappet Jupiter tak i asteroidebeltet og sendte det innover til dagens posisjon. Til slutt, siden Jupiter endte lenger unna sola enn der Jupiter ble født, dit mange isobjekter gikk i bane, så ble en del av disse avbøyd inn i asteroidebeltet. Beltet har derfor både stein og isobjekter.

Om Saturn ikke hadde innhentet kong Jupiter og kastet den tilbake i solsystemet, ville kanskje jorda fått et ublidt møte den neppe hadde overlevd. Vi kan takke Saturn, oppkalt etter far til Jupiter i romersk mytologi, for at den innhentet sin ville «sønn» og skapte en viss orden i solsystemet.

foto
Christine Reisæter Amundsen er glad i astronomi. På bildet driver hun astronauttrening på Vitensenteret. Foto: Jens Petter Søraa
foto
Stephen Hawking skal holde hovedforedraget på Starmus i Trondheim. Foto: Scanpix