foto
Christine Reisæter Amundsen Foto: Jens Petter Søraa

Det moderne mennesket har vært på jorda i 200.000 år. Våre tidlige forfedre var sikkert fascinert av himmelen. Noen undret seg nok: Hva er menneskets plass på jorda og i universet? Det spørsmålet tror jeg er nedarvet i oss alle.

Stjerner fødes og dør hele tiden. Kanskje er det to billioner galakser. Hver galakse har milliarder av stjerner. Rundt vår stjerne, solen, er det én beboelig planet, jorda. Uten å dukke ned i sannsynlighetsregning, ser jeg det ikke som utenkelig at det er beboelige planeter med liv rundt andre stjerner.

Nylig kunngjorde Nasa at de har funnet sju planeter i bane rundt den lyssvake dvergstjernen Trappist-1 i en avstand 40 lysår unna oss i stjernebildet Vannmannen. Det tar 40 år for radiosignaler å nå dit. Er det liv der, vil de nå høre jordas radiostasjoner spille Queens 1977-låt «We Are the Champions».

Jorden er en knøttliten 4,5 milliarder år gammel planet midt i et enormt univers. Den har hatt den fantastiske flaksen at alle ingredienser som trengs for å skape liv kom sammen samtidig. I tidlig tid var det for varmt til at liv kunne eksistere. De eldste fossiler av liv er funnet i stein som er 3,77 milliarder år gammel. Cellene, byggeblokkene for liv, med sine genetiske og biologiske systemer, måtte først utvikles. Deretter kunne planter og dyr komme på scenen. Over tid inntraff dødelige katastrofer. Asteroider krasjet med jorda. Massive vulkanutbrudd utslettet arter. Men de overlevende fikk muligheter til å blomstre og trives. Så kom du og jeg, i hovedsak laget av vann. Vi drikker vann og puster oksygen. Gjennom årtider har vitenskapen gjennomsøkt vår galakse etter bevis for liv på andre planeter. Hva trengs for å skape liv?

Vann og temperatur. Temperaturen må være i et intervall som tillater vann å være i flytende form. Intervallet definerer den beboelige sone som en planet må være i i forhold til sin stjerne. Sonen kalles «gullhårsonen» etter eventyret om Gullhår og de tre bjørnene der Gullhår alltid velger «den passende» ting midt i. Ikke for varmt, ikke for kaldt.

Karbon er det fjerde mest vanlige element i universet, laget i magen til gamle stjerner før de dør. Karbon utgjør hoveddelen av alle levende organismer på jorden. Hvis liv skal eksistere i andre deler av universet, antar vi at det er karbonbasert. Karbon er byggeblokkene som organismer trenger for å forme proteiner, karbohydrater og fett. Vår kropp har 16 kilo karbon.

Nitrogen er avgjørende siden liv trenger aminosyrer som inneholder nitrogen, og som brukes av alle cellene i kroppen for å bygge protein som er nødvendig for å overleve.

Fosfor produseres i stjerner som er mye mer massive enn solen. Mens fosfor er et sjeldent element i universet, så er jorda rik på fosfor. Hvorfor er ikke forstått. Uten fosfor vil liv være nærmest umulig. Med lite fosfor vil liv som enkle bakterier favoriseres. Sammen med kalsium hjelper fosfor med bygging av beinmasse. Fosfor utgjør én prosent av kroppsmassen.

Svovel deltar i de fleste biokjemiske prosesser på jorden. De fleste enzymer kan ikke fungere uten svovel. Vår kropp har 140 gram svovel.

Oksygen er ikke bevis for liv. Men er oksygennivået høyt nok, så tilsier erfaring fra jorda at oksygen vil aktivere komplekst liv, planter og dyr. Nåværende tenking er at om vi kan finne oksygen og oson i en fjern verdens atmosfære innenfor en stjernes beboelige sone, så vil liv eksistere der.

Vitenskapen har lenge lett etter planeter som ligger i gullhårsonen: Ikke for kaldt og ikke for varmt, slik at flytende vann bevares på overflaten. Flytende vann kan eksistere under den tørre overflaten på Mars, eller under den frosne overflaten til Jupiters måne Europa. Med oppdagelsen av eksoplaneter, så er leting etter liv utvidet til å dekke verdener langt unna vår sol.

I 2014 ble planeten Kepler-186f oppdaget som den første jordlignende planet i bane innenfor sin gullhårsone rundt en stjerne som ligger 560 lysår fra Jorden i konstellasjonen Cygus. Oppdagelsen av planeten sies å være et betydelig steg mot å finne en verden som ligner vår. Av de syv planetene Nasa fant rundt Trappist-1 befinner tre seg i gullhårsonen.

Er det mulig å plassere instrumenter i rommet som kan sjekke ut om disse jordlignende planeter har ingredienser som de i listen over? Ja, men det vil kreve tid og penger. Kanskje Norge med sine oljemilliarder tar ansvar og finansierer ekspedisjoner som analyserer atmosfæren til fjerne, men beboelige, verdener. Finn oksygen i en planets atmosfære og Norge har funnet en verden med liv!

foto
Denne galaksen ligger 400 millioner lysår unna oss. Foto: Nasa Hubble