– Forrige gang luftvernbataljonen var på skarpt oppdrag i utlandet var i Kongo i 1963. Det nærmeste etter det har vært da vi sikret luftrommet over Oslo da Obama ble tildelt Nobels fredspris i 2009, sier Rune Jarweson, som er nestkommanderende for bataljonen.

100 personer

Luftvernsgruppa fra Norge har bestått av rundt hundre personer fra flybasen på Ørlandet. De har hatt ansvaret for Norges bidrag til sikkerheten til det første NATO-toppmøtet med Jens Stoltenberg som sjef.

– Kolonnen kjørte fra Ørlandet 30. juni. De siste kommer tilbake 14. juli. Vi utsatte dimittering av de 40 vernepliktige som deltok under oppdraget. Det er utrolig spennende for oss å ha skarpt oppdrag, sier Jaweson.

Se video av luftvernbataljonen skyte luftvernsmissilene under øvelse på Andøya.

Nasjonalt ansvar

Luftvernbataljonen har det nasjonale ansvaret på beredskapen i norsk luftrom.

– Vi trener hele tiden og opprettholder beredskapen her. Vi gjorde en vurdering og så at vi kunne utføre begge oppdragene samtidig. Avdeling har hatt et stort ønske om å bidra i NATO-sammenheng, så flere har forskjøvet ferie slik at vi klarer begge oppdragene samtidig, sier Jaweson.

Norsk utstyr

Forsvaret fikk kort frist når Polen spurte om de kunne bidra med sikkerheten rundt toppmøtet. Det sier sjef for bataljonen, Stein Maute, er et poeng i seg selv.

– Det er viktig at all aktiviteten vår ikke planlegges lang tid i forveien. Vi jobber med å løse utfordringer så raskt som mulig. Det er et viktig med tanke på beredskap, sier Maute.

Jaweson tror Polen spurte akkurat Norge om hjelp på dette området ettersom de har et ønske om å kjøpe det norskproduserte luftvernsystemet de nå har fått se i aksjon i eget land.

Radarer og missiler

Det defensive systemet består av utgrupperte radarer og annet utstyr som kartlegger alt som beveger seg i luftrommet. Et bakke-til-luft missilsystem står parat til bruk etter behov.

– Vi mener systemet vi har er det beste i verden. Amerikanerne bruker det i luftrommet rundt Washington. Brigaden har vært underlagt polsk taktisk ledelser for første gang. De ser det bildet av luftrommet vi ser, og vurderer så hvilke tiltak som behøves, sier Maute.

Støtte i Polen

Maute sier det er et viktig poeng at Norge som NATO-land viser at vi kan mobilisere også i helt nye sammarbeid som ikke er planlagt lenge i forkant.

– Oppdraget har gått veldig bra. De ansatte og vernepliktige er veldig dyktige. Her har vi vært avhengige av mange andre avdelinger av forsvaret. Spesielt har forsvarets hovedkvarter og logistikken gjort en formidabel jobb for oss slik at vi har fått til det praktiske med et skarpt utenlandsoppdrag på kort varsel.

Midt i Warszawa

Soldatene med base på Ørlandet, har operert få kilometer fra toppmøtet i Warszawa. Det har vært stor militær patruljeaktivitet i den polske hovedstaden i forbindelse med at så mange forsvarsledere for de 28 NATO-landene har vært samlet på ett sted.

– Dette er første gang Norge utstasjonerer luftvern i utlandet. Vi har fått en viktig bekreftelse på at det fungerer meget godt, sier Stein Maute.

Oberstløytnant Stein Maute (t.h), sjef for Luftvernbataljonen, i prat med en polsk liaisonoffiser. Foto: Ina Nyås Moe/ Forsvaret
En radar og en elektrooptisk sensor (t.h.) ved en av luftvernbataljonens stillinger. 40 vernepliktige har vært med på utenlandsoppdraget. Foto: Ina Nyås Moe/ Forsvaret