Heidi Ingeborg Klokkervold er ikke sjokkert over at barnevernet i Østbyen henla 40 prosent av bekymringsmeldingene de fikk inn i 2015. 20 av 48 henleggelser skjedde uten nærmere undersøkelse.

Selv om antall henleggelser er kommet ned på et «normalt nivå» i Barne- og familietjenesten Østbyen, mener Klokkervold det er et generelt problem med underbemanning i barnevernet.

- Det er nær en fordobling av antall bekymringsmeldinger og sakene er alvorligere enn før, samtidig har det vært en i antall henleggelser. En bekymringsmelding skal besvares innen en uke, og utredes i løpet av tre måneder. Altfor ofte er det ikke mulig å få til. For ansatte i barnevernet er det med en sterk følelse av maktesløshet at de henlegger saker fordi de ikke makter å oppfylle fristene, sier Klokkervold, som selv er utdannet barnevernspedagog og arbeidet i barnevernet før hun ble fylkesleder i FO.

Legger ansvar på arbeidsgiver

Klokkervold mener det er ingen annen kommunal etat det så mye uro som i barnevernet.

- Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at ledelsen og ansatte har nødvendig kunnskap og nok ressurser til å gjøre en god jobb. Siden barnevernsnemndene ble fjernet, er det et fåtall politikere som kjenner sektoren. Internkontrollforskriften skal sikre at prosedyrer, rutiner og frister følges og at kvaliteten i tjenesten videreutvikles. Min erfaring er at forskriften i liten grad følges opp i barnevernet.

- Hvorfor?

- Fordi fokus fra arbeidsgiver er for liten. Oppmerksomheten er rettet mot økonomi, og støtteapparatet er svakt. Ute i tjenesten er arbeidsmengden så stor at det ender med fristoverskridelser og avvik, sier Klokkervold.

Utdanningsdirektør Lasse Arntsen hos Fylkesmannen sa i Adresseavisen i går at det i Østbyen i fjor var høy risiko for at enkelte barn og unge ikke fikk nødvendig hjelp fra barnevernet

Stor gjennomtrekk

- Folk flest har ikke fantasi til å tenke seg hva som foregår i en del familier, og som rammer barna. Medarbeiderne springer fra den ene brannen for å slokke en ny. Nyutdannede 22-åringer kommer ut i en veldig vanskelig arbeidshverdag og får altfor lite veiledning og støtte. Dette fører til sykmeldinger, som igjen skaper enda større problemer. Gjennomtrekken er svært høy. Det ville vært mye bedre om arbeidsgiver investerte i fagfolkene som er der, i stedet for å stadig å måtte lære opp nye. Etaten ble tilført en del ekstra stillinger fra staten for to år siden, men dette er ikke fulgt opp av kommunene, sier Klokkervold.

Langvarig omsorgssvikt

I tillegg til at sakene er blitt mer komplekse, er det et økende problem at dårlig fungerende familier flytter mer og slik kan «holde det gående» lenger før det tas tak i problemene.

Ifølge fylkeslederen i FO har til tider halvparten av plasseringene i barnevernet i Midtbyen vært akuttsaker.

- Det er altfor, altfor mange og forteller at barnevernet ikke har kapasitet til å gjøre en god nok faglig jobb til rett tid. Barn har levd med omsorgssvikt i lang tid, sier Klokkervold.

Utsatt yrkesgruppe

Fylkeslederen forteller om ansatte i barnevernet som unngår å fortelle hva slags yrke de har for å unngå ubehageligheter. Til tider blusser det opp hetskampanjer på nettet, og trusler er ikke ukjent.

- Vi har hatt slike kampanjer i Sør-Trøndelag med publisering av navn på ansatte i barnevernet, for tiden foregår noe lignende i Møre og Romsdal. Dette skjer med en dyktig gruppe fagfolk som gjør en kjempeinnsats. Hvis du går en tur i Trondheim på kvelden så er det gjerne lys på kontorene i barnevernstjenesten. Der jobber de til alle døgnets tider, sier Heidi Ingeborg Klokkervold.