Høsten 2015 henla barnevernstjenesten i Østbyen 40 prosent av bekymringsmeldingene. Nå konkluderer Fylkesmannen i en tilsynsrapport at barnevernstjenesten har for høy terskel for å iverksette undersøkelse når de får bekymringsmeldinger om barn.

- Det er en høy risiko for at enkelte barn og unge ikke har fått nødvendig hjelp fra barnevernet. Vår oppfatning er at barnevernstjenesten har henlagt bekymringsmeldinger som burde vært undersøkt og avklart. Dette er bekymringsfullt, sier Lasse Arntsen, utdanningssdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Henlegger saker

Fylkesmannen har fra mars til november i år gjennomført et tilsyn med barnevernstjenesten i Østbyen bydel i Trondheim. Fylkesmannen har sett på hvordan barnevernstjenesten håndterer bekymringsmeldinger som meldes inn. Tilsynet har også vært rettet mot helsestasjoner, barnehage gjennom tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, skolehelsetjenesten, skolen og barnevernstjenesten, og tema her har vært opplysningsplikten de ansatte har når de er bekymret for barn og unge.

Dette er noen av funnene i tilsynet:

  • Bekymringsmeldinger som skulle vært undersøkt av barnevernstjenesten, blir henlagt.

  • Barnehager melder i liten grad bekymring for barn.

  • Barnevernet gir ikke alltid tilbakemelding til melder.

Arntsen mener det mest alvorlige funnet i tilsynet er at barnevernstjenesten har henlagt saker som burde vært undersøkt nærmere. I tilsynet har Fylkesmannen innhentet og vurdert 48 av de henlagte bekymringsmeldingene. I 18 av disse sakene vurderer Fylkesmannen at meldingene burde vært avklart eller undersøkt i henhold til barnevernsloven. I en stor del av disse sakene finner Fylkesmannen at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak.

- Kommunen erkjenner selv i sin tilbakemelding at de burde opprettet undersøkelselsessak i flere saker. Det er derfor vår hovedkonklusjon er at vi er bekymret for at enkelte barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for, sier Arntsen.

Lav terskel

Ifølge barnevernslovens forarbeider skal terskelen for å igangsette undersøkelse være lav når det meldes inn en bekymring. Barnevernet har en plikt til å undersøke selv om det ikke foreligger sikker viten eller indikasjoner på omsorgssvikt eller mishandling. Dette for å sikre at tiltak settes inn på et tidlig tidspunkt.

Arntsen sier at kommunen selv må svare på hvorfor bekymringsmeldinger blir henlagt uten undersøkelse, men utelukker ikke at det kan dreie seg om at barnevernet har knappe ressurser.

- Flere har pekt på at barnevernstjenestens ressurssituasjon kan påvirke terskelen i meldingsarbeidet. Det er bekymringsfullt hvis det er slik at økonomi avgjør om barn får hjelp eller ikke, sier Arntsen.

I tilsynsrapporten blir det også pekt på at barnevernet i for liten grad gir tilbakemelding til melder. Dette gir en risiko for at offentlig ansatte som har meldt bekymring tror at barnevernet har oppfølging av et barn, mens situasjonen kan være at saken er henlagt.

- Melder har rett på å høre om saken blir fulgt opp. Dette er viktig for tilliten til barnevernet. Hvis du for eksempel som lærer melder bekymring for et barn, men ikke hører noe, så vil du være usikker på om barnet får hjelp. Som lærer er det også viktig at du vet om barnet blir fulgt opp av barnevernet, sier Arntsen.

Få bekymringsmeldinger

Rundt 11000 barn går i barnehage i Trondheim. Likevel er det få bekymringsmeldinger fra barnehagene. Fylkesmannen viser eksempelvis til at av 261 bekymringsmeldinger som er mottatt i løpet av rundt ti måneder i en bydel, er bare 16 av meldingene kommet fra barnehager.

- Dette viser at barnehagene i liten grad melder bekymring i forhold til andre instanser, heter det i rapporten.

- Hvis du er bekymret og har vondt i magen angående et barn, så skal du melde. Alle som jobber med barn og unge har en meldeplikt til barnevernet. Å ikke melde bekymring til barnevernstjenesten kan få svært alvorlige konsekvenser for barna som trenger hjelp og beskyttelse, påpeker Arntsen som mener at tilsynet avdekker at det er litt for tilfeldig om ansatte melder sin bekymring til barnevernet.

Tilsynet skal nå følges opp med et møte mellom Fylkesmannen og kommunen i januar. Arntsen sier at det er rådmannens ansvar å sikre at kommunen barnevernstjenesten er god nok, og samtidig sørge for at politikerne har et godt nok kunnskapsgrunnlag om tjenesten.

- Feil håndtering

Høyt arbeidspress blant ansatte ved barnevernstjenesten i Østbyen førte til at bekymringsmeldinger ble henlagt.

- Arbeidssituasjonen i bydelen var preget av høyt arbeidspress og mye fravær. Det førte til at noen bekymringsmeldinger ble overført til familietiltak uten videre undersøkelse, mens andre ble henlagt uten undersøkelse. Dette var en feil håndtering i forhold til barnevernsloven, sier Lars Mostad, seniorrådgiver i Trondheim kommune.

40 prosent av bekymringsmeldingene ble henlagt av barnevernstjenesten i Østbyen høsten 2015. Det er dobbelt så mange som normalt. Av 48 henlagte meldinger, ble 20 av meldingene henlagt uten nærmere undersøkelse.

- Hvorfor ble det ikke tatt grep fra kommunens side?

- Vi følger hele tiden med på utviklingen i bydelene, men dessverre var vi ikke tett nok på Østbyen i denne perioden slik at vi fanget opp situasjonen godt nok.

- Kan det være barn som ikke har fått nødvendig hjelp som følge av dette?

- Det kan det være. Det er klart dette er alvorlig. Vi har fått et veldig tydelig signal fra Fylkesmannen på at dette ikke har vært forsvarlig praksis. Det tar vi til etterretning, sier Mostad.

Han sier at situasjonen er bedret ved Østbyen, slik at andelen henleggelser nå er på samme nivå med de andre bydelene. Mostad mener derfor det er tilstrekkelig med ressurser innenfor barnevernstjenesten til å gi en forsvarlig behandling av bekymringsmeldinger til barnevernet.

Ny rutine

Barnevernet får også kritikk for at de i for liten grad gir tilbakemelding til de som melder bekymring for barn. Dette var noe som ble påpekt i en revisjonsrapport som ble lagt frem for bystyret i 2010.

- Dette har vært en utfordring over lengre tid, og dette er en utfordring som gjelder alle bydelene. Dette er noe vi har skjerpet inn. Det er laget en rutine som sikrer at offentlige ansatte som melder bekymring, får tilbakemelding. Når en lærer, en barnehageansatt eller en helsesøster melder en bekymring, så er det viktig at vedkommende vår vite om barnevernet iverksetter tiltak eller ikke, sier Mostad.

- Fylkesmannen er bekymret for at barnehager i liten grad melder bekymring for barn. Hva vil kommunen gjøre for å bedre på dette?

- Tradisjonelt har barnehagene vært gode til å melde bekymring for barn, men med den store barnehageutbyggingen har vi fått mange flere barnehager og flere ansatte. Her må nok kommunen som barnehagemyndighet gjøre en jobb for å skolere ansatte, sier Mostad.

foto
Henlagt: Barnevernstjenesten i Østbyen henla 40 prosent av sakene høsten 2015. Nå viser en tilsynsrapport fra Fylkesmannen at bekymringsmeldinger som burde vært undersøkt, er blitt henlagt. Foto: Terje Svaan
foto
Klart signal: - Vi har fått et veldig tydelig signal fra Fylkesmannen, sier seniorrådgiver i rådmannens fagstab, Lars Mostad. Foto: Håvard Haugseth Jensen