Avistegneren og illustratøren døde ved Trondhjems Hospital søndag kveld, 26. august.

– Søsteren hans var sammen med ham da han døde, sier sønnen Jan Oddvar Eide til Adresseavisen mandag ettermiddag.

Han sier det var godt for faren å slippe nå, etter flere år med sykdom.

– Pappa fikk et kraftig epileptisk anfall under kommunevalget for tre år siden. Etter det slet han med å få til tegninger og å få til å lese. Det siste året skled han over i demens. Det ble noen rå ekstrarunder for en som nok hadde ønsket å dø med støvlene på. Avisen, tegningen, lesingen og samfunnsdebatten var livet hans. Han tenkte avis og ideer fra han sto opp, til han la seg, forteller sønnen.

Kunnskapsrik

– Jan O. vil bli stående som en av Norges beste avistegnere, men også som en avistegner av internasjonalt format, sier Gunnar Flikke, sjefredaktør i Adresseavisen fra 1989 til 2006.

– Han var uerstattelig. Jeg vil våge den påstanden at ingen annen norsk avis hadde en så kreativ, kunnskapsrik og arbeidsom tegner. Med sitt kunstneriske talent, kombinert med et sterkt samfunnsengasjement og stor kunnskap har Jan O. preget avisen vår mer enn noen annen, sier Flikke.

foto
Jan O. under åpningen av hans utstilling i Trondheim kunstmuseum i 2002. Med tilhørerne sjefredaktør Gunnar Flikke, professor Jan Brøgger og museumsdirektør Randi Nygaard Lium.

Da Adresseavisen intervjuet tegneren i forkant av 70-årsdagen i 2015 forklarte han de viktigste egenskapene for egen yrkesgruppe:

– En avistegner må være godt orientert og samfunnsinteressert. En bør også ha gode historiekunnskaper. Når alt dette forenes begynner ting å falle på plass. Det er ikke nok å være artistisk og flink til å tegne. Det er ditt eget ståsted og din kunnskap som er basisen, sa tegneren, som ble ansatt i Adresseavisen i 1966.

Venner og uvenner

– Dette var veldig trist å høre, sier Finn Graff.

Dagbladets mangeårige avistegner ble i mai tildelt Den store journalistprisen 2017 under de Nordiske mediedagene i Bergen.

– Den kunne like godt Jan O. ha fått, sier Graff om kollegaen og vennen.

foto
Adresseavisens tegner Jan O. Henriksen i møte Dagbladets tegner Finn Graff.

– Han hadde veldig god oversikt over historien. Han visste alt, i detalj, og hadde en bakgrunn for det han gjorde. Vi misunte ham alle den egenskapen, forteller Graff.

foto
Jan O. Henriksen, tegnet av kollega Finn Graff i 2003.

Da Graff uttalte seg om vennen rundt 70-årsdagen i 2015 fortalte han om hans store temperament, og at man «nødig vil være uvenner med Jan O.».

– Han var veldig «fresk», og det er en god egenskap. Jeg var en venn, men han kunne bli uvenn med mange andre. Han var kjempeskarp i replikken, la ikke fingrene imellom og gjorde seg litt upopulær blant en del. Han kunne være i tottene på noen, for så å bli bestevenn med dem senere. Han likte å provosere folk og elsket å krangle.

foto
Jan O. Henriksen i kjent stil, med rødt skjerf, på Nordre i mai 2011.

Til glede og forargelse

Flikke forteller at Jan O. kunne være arrogant, ja enkelte ganger ufordragelig.

– Han var som en uforskammet, men godlynt, guttunge. Latteren hans var voldsom og skremmende. Den kunne høres over hele det åpne redaksjonslokalet. Adresseavisens lesere var heldige som hadde en så dyktig avistegner – til glede – og forargelse. Jan O. var elsket og hatet, sier den tidligere sjefredaktøren.

foto
Avistegneren Jan O. i forkant av utstillingen i Trondheim kunstmuseum i 2002. Her tar han en siste sjekk før tegningene skal på veggen.

Debatten og voldsepisodene rundt Kurt Westergaards tegninger i Jyllands-Posten i 2005 gjorde sterkt inntrykk på Jan O fortalte han til Adresseavisen i 2015. Men hans egen Westergaard/Muhammed-tegning fra 2010, som førte til makulering av 90 000 eksemplarer av Ukeadressa, tok han med stor ro.

– Det verste som kan skje en tegner er at du begynner å sensurere deg selv. At noen tegninger blir stoppet har aldri plaget meg i noe større grad, sa tegneren.

foto
«Avistegneren Jan Oddvar Henriksen - beundret og utskjelt, med sykkel, rødt skjerf og ulveflir».

Sønnen Jan Oddvar Eide forteller at faren etter eget utsagn var komplett ubrukelig som unge. Han kunne ikke snekre og mestret ikke fysiske ting.

– Men han kunne tegne og var en lesehest. Han grov seg ned i bøker, tidsskrifter, politiske debatter og tegning. Kunnskapen han hadde, den er nesten unik. Han hadde en fantastisk god hukommelse, og helt egen evne til å sette nye hendelser inn i en historisk politisk kontekst. Og han hadde frekkhetens nådegave, med en totalt skamløs tilnærming til verden og til autoriteter, sier Eide.

foto
Jan O. Henriksen, 1.premie portrett årets bilde 1985.

Til ungdommen

Gjennom hele sin karriere brukte Jan O. bibelske allegorier, referanser fra mytologi, eventyr og klassisk litteratur som virkemidler i tegningene sine. Men da han ble intervjuet i 2015 hadde han innsett at den «klassiske kunnskapen» hadde dårlige kår blant den oppvoksende slekt.

– Jeg er ikke interessert i å komme med noe råd til ungdommen, men det eneste jeg ser på som foruroligende er måten vi bruker datamaskinene på. Nå er det bare å google seg frem til et svar så snart man står fast. Det kan være fint, det. Men hva skjer med de neste generasjonene, når det å søke kunnskap skjer ved raske søk, og ikke ved å lese og studere seg frem til svarene? Det er som med kroppen ellers, hvis en ikke bruker musklene blir muskeltettheten dårligere. Hva skjer med hjernen vår i det lange løp, hvis den ikke blir brukt? Jeg er redd for at det kan bli lettere for sterke samfunnskrefter å manipulere folk, og det kan igjen bli en trussel mot samfunnet og demokratiet som vi hegner om, sa Jan O.

Noen timer senere, under sitatsjekken, da han hørte hva han hadde sagt tidligere på dagen, brøt tegneren ut i latter i andre enden av telefonlinja.

– Når høres jeg ut som en gammel herre. Det er gammelmannstale deluxe. Jeg tror nok det kan være en viss sannhet i det, men en skal være forsiktig med bastante meninger om fremtiden, fastslo han.

Jan O. Henriksen skal bisettes i Kristiansand, opplyser sønnen Jan Oddvar Eide.

Se et lite utvalg av Jan O.s tegninger for Adresseavisen her:

foto
2000: ««Jesus Christ Superstar», Stephen Hansen og Katrine Lunde spiller - samt Haldor Lægreid».
foto
2009: «Statsminister Jens Stoltenberg, oljekatastrofen».
foto
2006: «På blokken Julius Paltiel - jøder - sporene mot gasskamrene».
foto
2010: «På spissen - Israel åpner for nybygging på Vestbredden «Murbygging»».
foto
2011: Statsbudsjettet - finansminister Sigbjørn Johnsen fritt etter Chr. Krohg, «Kampen for tilværelsen».
foto
2010: «Nobels fredspris - feiring i dag Liu Xiaobo - "Velkommen etter" - det har sin pris å fornærme en supermakt - Wiklkeaks».
foto
2010: «Molde-trener Ole Gunnar Solskjær og Kjell Inge Røkke «penger vs fotball», t.h. RBK-trener Nils Arne Eggen.
foto
2010: Abid Q Raja.
foto
2010: «Lørdagskommentar - kommunesammenslåing».
foto
2010: «Jonas Gahr Støre, «hva koster den journalistiske dyd?».
foto
2010: «Norske soldater i Afghanistan, «Å drepe i krig er bedre enn sex»».
foto
2010: «På spissen - Nord-Korea - «Kloning-suksesjon»».
foto
2010: ««Lang dags ferd mot natt», to utgaver av de sentrale personene på scenen: Liv Ullmann og Bjørn Sundquist, til venstre sønnene - Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen».
foto
2000: «Ill. til Bakgrunn - Olje- og energiminister Marit Arnstad triller barnevogn med Olav Fjell som «passasjer»».
foto
2000: «Gullfisken i akvariet - ill. med Carl I. Hagen».
foto
2009: Artist Pete Doherty.
foto
2000: «Arveoppgjøret i LO - Gerd-Liv Valla kjører Yngve Hågensen i rullestol».
foto
Jan O. Henriksen (1945-2018)