Nær halvparten vil ikke være fastlege om fem år hvis arbeidssituasjonen ikke endres.

Det kommer frem i en fersk spørreundersøkelse som «trønderopprøret» nå legger frem.

Resultatet gir grunn til bekymring. Fastlegene rapporterer i stor grad om høyt arbeidspress, negativt stress og en jobb som går på helsa løs.

- Dessverre er dette resultatet som vi hadde forventet oss. Det viser at fastlegene legger ned en enorm innsats hver eneste dag, og at de er blitt så effektive at det ikke er håndterbart å ta flere oppgaver. Undersøkelsen viser også at fastlegeordningen ikke er bærekraftig, fordi så få unge fastleger ser for seg at de vil fortsette, sier Tor Magne Johnsen, fastlege i Trondheim og en av initiativtakerne til «trønderopprøret».

Knapt flytende

Over 1000 fastleger over hele landet har deltatt i den omfattende undersøkelsen som nylig er gjennomført, og det innebærer at én av fem fastleger har deltatt. Oppslutningen er aller størst i Trøndelag, hvor «trønderopprøret» ble startet sist sommer. Her har over 40 prosent av fastlegene deltatt.

I dag ble resultatene presentert på en pressekonferanse i Oslo.

- Jobben vår er blitt for belastende. Vi klarer ikke lenger å kombinere fastlegekontor med et normalt familieliv, sa Børre Lønnebakke Norberg, en av fastlegene i «trønderopprøret». Han mener at fastlegeordningen knapt holder seg flytende lenger, på grunn av stor rekrutteringssvikt.

Johnsen kaller fastlegeordningen en av de største suksessene i helsevesenet de siste 15 årene.

Lange dager

Ni av ti fastleger er helt eller litt enig i at arbeidstiden fra 8–16 ikke strekker til for å utføre arbeidet. Bare fem prosent oppgir at de utfører arbeidet innenfor arbeidstiden.

Samtidig avviser så å si alle at de ikke har kapasitet til å ta på seg flere og nye arbeidsoppgaver.

De aller fleste er helt eller litt enig i utsagnet om at de regelmessig kjenner på negativt stress i løpet av arbeidsdagen. Over halvparten oppgir at de opplever at jobben går ut over egen helse.

Majoriteten sier også at de er helt avhengig av partner, familie eller nettverk for å få hverdagen med jobb og andre forpliktelser til å gå opp.

Tid til pasientene

Fastlegene oppgir i undersøkelsen at de har i gjennomsnitt 20 konsultasjoner per dag, hvorav seks er øyeblikkelig hjelp.

Undersøkelsen kan tyde på at fastlegene opplever at den tøffe arbeidsbelastningen også går ut over pasientene. Over halvparten sier at de ofte tenker at kvaliteten hadde blitt bedre hvis de hadde hatt mer tid til pasientene. Over 70 prosent sier også at de kunne unngått å legge inn pasienter i sykehus hvis de hadde hatt bedre rammer og mer tid.

Tre av fire svarer at rammebetingelsene er slik at de ikke har mulighet til å utvikle seg faglig.

- Dette bekrefter det hver enkelt fastlege kjenner på, at hvis vi har mer tid til hver enkelt pasient, så klarer vi å gi mer kvalitet. Undersøkelsen viser også at hvis vi bruker mer tid på pasientene, så legger vi inn færre pasienter i sykehus. Fastleger som tar seg bedre tid, finner andre løsninger og kan behandle pasienten på laveste nivå. Det vil spare helsebudsjettet for milliarder, sier Johnsen.

Vil slutte

Når fastlegene blir spurt om hvordan de ser for seg egen fremtid, lover det ikke godt for legedekningen i årene som kommer. Et klart flertall sier at de i løpet av de siste seks månedene har tenkt på å slutte som fastlege. Bare 32 prosent er helt eller litt enig i at de vil være fastlege om fem år, gitt dagens situasjon.

Når legene blir spurt om de vil være fastlege om fem år hvis rammevilkårene blir bedre, er svaret derimot et helt annet: Da sier 90 prosent seg enig i at de vil fortsette som fastlege.

- Denne undersøkelsen underbygger at det er behov for akutte tiltak for å berge fastlegeordningen, sier Johnsen som svarer dette på spørsmålet om hvorfor de har gjennomført en slik undersøkelse:

- Vi har opplevd manglende innsikt og forståelse for at fastlegeordningen er under press. Da er eneste måten å gi kunnskap om hva fastlegene utretter og hvordan situasjonen er. Vi håper vi med dette kan underbygge at fastlegene er navet i helsevesenet, sier Johnsen som sammen med flere kolleger nå har presentert undersøkelsen for politiske partier, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Han avviser at undersøkelsen blant fastlegene er «et rop i skogen». Fastlegene har fått hjelp fra NTNU og bistand fra Legeforeningen til å gjøre undersøkelsen.

- Den er så objektiv som mulig. Produksjonen vi viser frem er objektive tall. Opplevelsen av arbeidsmiljø er subjektiv, med så entydige og sterke funn at dette holder mål, sier Johnsen til Adresseavisen.

Ordning under press

«Trønderopprøret» består av en gruppe fastleger i Trondheim, og opprøret kom i gang sist sommer. Deres mål er å bedre fastlegeordningen slik at en kan stoppe rekrutteringssvikten de siste årene. Selv i Trondheim er det nå blitt langt vanskeligere å rekruttere nye fastleger.

- Fastlegene opplever at de jobber for mye, og det er det ingen grunn til å være uenig i, uttalte helseminister Bent Høie (h) til Adresseavisen da Helsedirektoratets kartlegging viste at fastleger i snitt jobbet 55,6 timer i uken, mens en av fire fastleger hadde en arbeidsuke på mer enn 62 timer.

- Men ordningen er under press på grunn av økt arbeidsmengde hos den enkelte fastlege, og på grunn av lavere rekruttering. Dette er noe stat, kommuner og Legeforeningen må finne løsninger på, uttalte Høie.

foto
«Trønderopprøret» har gjennomført en spørreundersøkelse hvor 1000 fastleger har deltatt. Fra venstre Inga Marthe Grønseth, Børge Løkkebakke Norberg, Tor Magne Johnsen og Vegard Berge. Foto: Simen Granviken