Det er en livsstil, jeg har nok hatt litt lopper i blodet hele tida.

Øystein Skorven vokste opp på Heimdal og dro til sjøs som 15-åring. Seks år etter startet livet på veien: Sammen med en kompis tok han seg opp til Haparanda, drøye 90 mil fra Trondheim, først ved å haike til Østersund, og deretter med tog. I veska hadde 21-åringen 27 000 kroner i kontanter til lastebilen, en toakslet Volvo L495-1 Titan, 1962-modell.

– Det var stort. Jeg var jo bare guten da jeg investerte i den bilen. Vi ble stoppet av to politikonstabler på togstasjonen i Sundsvall. De lurte på hva to unggutter gjorde med så mye penger i veska. Men sa alt var i orden da vi fortalte ærendet vårt, forteller Skorven.

Siden har han har kjørt opp og ned i hele Norge. I mange år kjørte han turer på kontinentet, ofte til Frankrike og Spania, for trondheimsfirmaet H.P. Hansen.

– Det var fin kjøring. Da vi hadde fått av fiskelasset fikk vi noen dager hvile før hjemturen. En Spania-tur kunne ta ni-ti døgn fra jeg dro fra Trondheim til jeg var tilbake. Jeg hadde et par sånne i måneden i perioder, forteller han.

foto
Øystein Skorven holder opp bildet fra en tur i Nord-Norge i 1988. – Det var på en fjellovergangene ned mot Alta. Vi måtta ta en pause her, for det var så fin natur rundt om kring. Jeg hadde tom bil, vi hadde vært i Hammerfest med møbler. Her var vi på vei ned mot Finsnes for å laste papir på tur hjemover.

Tur til Tromsø

Men Skorven har ikke gitt seg bak rattet. Gjennom Bring har firmaet hans mange oppdrag for dagligvaregrossisten Asko. For en drøy uke siden kjørte han og kameraten Helge Pettersen (snart 70) en ekspresstur opp til Tromsø, og tok med et lass med fisk tilbake til Trondheim.

– Men det er nok den siste turen jeg kjører ekspress, jeg gjorde fra meg det nå.

– Hva snakker dere om når dere er på tur?

– Det er alt mulig det, hvordan det var før i tida. Men vi er for gamle til å snakke om damer, det er historie alt det.

Bilene har blitt mye bedre og langt mer komfortable. Men mange ting ved yrket var bedre før, mener Skorven.

– Da jeg begynte med dette for 50 år siden var det et helt anna materiell. Men trivselen med kolleger etter veien var mye bedre før. Den gangen hadde vi tid til å stoppe og prate med hverandre, og vi var noen ganger ute og spiste og koste oss. I dag er det oppmålt kjøre- og hviletid, du må henge i klokkestrengen. En skal rekke mest mulig på kortest mulig tid, og det er dårlig lagt opp med plasser en kan stå langs veien.

foto
Kake til ære for en stødig sjåfør. Foto: Privat

Totalhavari

Veien kan være en nådeløs arbeidsplass. Det vet Skorven godt. En av sjåførene hans fikk nylig en bil i fronten på tur oppover i Nord-Norge. Heldigvis gikk det bra med både bilisten og lastebilsjåføren. For noen år siden opplevde Skorven selv totalhavari da han fikk hengeren på en dansk semitrailer i fronten på vei gjennom Svenningdalen i Nordland. Skorven ble klemt mellom traileren og fjellveggen. Den to måneder gamle Scania-lastebilen måtte skrotes, men han kom fra det uten fysiske skader.

– Men jeg fikk meg en støkk. Du gjør deg noen tanker når sånt skjer, og det sitter fortsatt i meg når jeg kjører forbi der i dag.

foto
Øystein Skorven i Narvik med jernbanesviller som skulle til Kongsvinger.

Tøft for forhold

Han ble hjerteoperert i fjor høst, og var innom Orkdal sykehus forrige uke. Men lørdag feiret han 50 år i yrket, med eget firma, med en sammenkomst på kroa på Sandmoen.

– Jeg har vært mer borte enn hjemme i perioder. Det er ikke til å komme unna at det har gått utover forhold en har hatt. Jeg er enkemann, men det første forholdet mitt gikk i vasken på grunn av kjøringa.

Nå har han en samboer som er innforstått med livet på veien. Gerd Gimse (snart 70), som han vokste opp sammen med i Peder Morsets vei på Heimdal, og som han fant tonen med etter at han ble enkemann, blir også blir med på turer. De har vært et par siden 2003 nå.

– Det er veldig trivelig. Da jeg var i 30-40-åra satt jeg veldig mye alene når jeg kjørte. Jeg må si jeg beundrer de damene som er gift med sånne som meg. Dette er verre enn hvordan sjøfolkene har det når det står på sitt verste. Dette yrket passer ikke for familiefolk, mener han, som ikke har egne barn selv.

foto
Øystein Skorven og samboer Gerd Gimse.

Svak for country

Men livet på landeveien har også gitt ham mye frihet og gode opplevelser. Radioen har vært godt selskap, spesielt utover kveldene. Noe spesiell favorittmusikk har han ikke. Han tar det som kommer, men jo, han er svak for ei god countryplate. Han eier fortsatt firmaet, har seks biler med navnet sitt skrevet på og synes det er godt å se at han har skapt noen arbeidsplasser og et miljø sjåførene trives i.

– Jeg har holdt på i 50 år, og en ting er sikkert: Det blir ikke 50 til. Jeg har ingen direkte til å ta over etter meg, men jeg er veldig glad for å ha Rolf Inge Sundfær på laget. Han styrer butikken meget godt, sier lastebilsjåfør Øystein Skorven.

foto
Øystein Skorven feiret 50 år på veien med gode kolleger på Sandmoen lørdag.