foto
Daniel Johansen viser hvordan samer har vært med på å sette sitt preg på Trondheims historie. Byvandringen går gjennom byens eldste arkeologiske spor, Trondheims gullalder, via byens institusjoner og fram til vår nåtid.

- Der oppe ble den siste heksebrenningen i Trondheim utført, sier Daniel Johansen og peker opp mot Steinberget.

25 frosne, men nysgjerrige, sjeler har gitt seg med i flokken bak konservator Daniel Johansen fra Trøndelag Folkemuseum Sverresborg. Byvandringen går gjennom det samiske Trondheim og er en av over hundre ulike kulturtilbud til folket under jubileumsuka Tråante 2017.

Ilevollen var lenge byens rettersted og her skulle myndighetenes iscenesettelse av makt synes. De som seilte forbi på vei inn til Trondheim, skulle se stakene hvor de halshuggedes hoder og radbrekte kropper ble hengt opp til skrekk og advarsel. Det var her Finn-Kirsten ble henrettet på et bål i 12. oktober 1674.

Samekvinnen Kirsten Iversdatter ble anklaget for å ha kommet fra fjellene og påført folk og fe i Gauldalen sykdom og ulykker. Hun tagg og truet til seg mat og kom ikke til kirken slik innbyggere i riket var forpliktet til. Dessuten hadde hun flere barn «avlet i hor», altså født utenfor ekteskap. Hun ble dømt til halshugging for sakrale synder og ukristelighet, men etter en stund i fogdens fangenskap skal hun ha medgitt at hun hadde gitt seg til djevelen og øvet trolldomskunst. Dermed ble dommen omstøtt. Hennes påståtte handlinger førte til flere hekseprosesser, likevel ble heksebrenningen av Finn-Kirsten byens siste.

LES KRONIKK: Den siste heksa

Slaveriet holdt også samiske fanger. Siden fangene kom fra hele stiftet, er det trolig at også samer ble slaver som skulle vedlikeholde Trondheim festning. De utførte ekstremt hardt straffarbeid med lenker om beina.

Fattighuset var endestasjon for for dem som ikke maktet å klare seg på egen hånd. I nødsår kom det folk fra bygdene og inn til byen, også samer. De hadde ofte levd et omflakkende liv i utkanten av bygdene, men også i utkanten av det samiske samfunnet. På fattighuset var det store mengder folk - inn og ut. Siden kildene ikke enda er gjennomgått, kjenner man ikke enkelthistoriene.

LES i Ukeadressa/Våhkoeadressa: Slik erobret vi landet fra samene

I Trondheim Tugthus satt uverdig trengende i «oppdragelsesanstalt for løse individer». Her ble de tvunget til anstendig livsførsel. Omstreifende samer, som ikke drev med tradisjonelt samisk nærinæringsliv, hadde stor sjanse til å bli anholdt og sendt til tukthuset. Det fungerte fra 1788 også som regionalt fengsel. Og her satt flere av de kvinnelige samene som fikk straff etter Kautokeino-opprøret. Blant andre Elen Aslakdatter Skum.

LES i Ukeadressa/Våhkoeadressa: Jomfru Marja skulle halshugges i Trondheim

Vitenskapsmuseet innehar samiske samlinger helt tilbake til grunnleggelsen i 1760. Biskop Gunnerus samlet inn samiske gjenstander som ble beslaglagt av prester i hans stift til Vitenskapsselskapets samling. I utstillinga «Hvem eier historien» er Frøyningsfjell-tromma selve stjerna. Dette er den eneste bevarte tromma med samtidig beskrivelse av hva alle tegn betyr og den er innlånt i forbindelse med samejubileet. Dessuten presenteres 1000 år gamle spor etter samisk jakt og bosetting Aursjøen i Lesja i Oppland.

LES OG SE: Avdukingen av Frøyningsfjell-tromma

foto
Vitenskapsmuseet er stedet hvor den unike Frøyningsfjell-tromma vises frem.

Døveskolen var en internatskole for døve barn fra hele det nordnordenfjelske 1855 til 1992. Alle døve samiske barn som bodde i tradisjonelle samiske områder, også de fra fjellregionene i sør, ble sendt hit. For å skaffe skolen midler ble de samiske barna gjerne vist frem og fotografert iført kofte, klær de i hverdagen ble berøvet fra. Mange av disse ble boende igjen i Trondheim etter endt smaskolegang, noe som gjør at Trondheim har den største grupperingen av døve samer i landet.

Thomas Angells hus. Thomas Angells betydelige formue ble testamentert til humanitære formål. Vennskapet med kystsamen Anders Porsanger fra Olderfjord kan ha influert utarbeidelsen av et teknisk skole og siden det som ble NTH og NTNU. I 1752 gjenopprettet misjonskollegiet i København det samiske misjonsseminaret i Trondheim under navnet Seminarium Lapponicum Fredericianum. 16 år gammel kom Anders Porsanger hit som samisk språkmester. Han ble senere prest og oversatte bibeltekster fra dansk til samisk. På Thomas Angells sykeleie ble Porsanger hans fortrolige sjelesørger. Det kan ha vært kystsamen som påvirket Angell til å utvide testamentet til å omhandle teknisk utdanning.

foto
Thomas Angells hus er stedet hvor kystsamen Anders Porsanger kan ha bidratt til akademisk historie i Trondheim. Foto: Morten Antonsen

I Metodistkirken ble samenes første landsmøte holdt. Elsa Laula Renberg fra Helgeland og Brurskanken samiske kvinneforening var initiativtagere til møtet som varte fra 6. til 9. februar 1917.

foto
Metodistkirken er stedet for samemøtet i 1917. Foto: Morten Antonsen