Samtidig som ca. 300 amerikanske marinesoldater skal trene her i landet forbereder Forsvaret seg på å sende en mekanisert kompanistridsgruppe fra Hæren til det som omtales som NATOs «snubletråd» mot Russland.

- Styrken på 200–220 soldater vil bli en del av en NATO-bataljon under tysk ledelse. Den vil bli plassert i Litauen. Norge vil bidra med soldater i seks måneder fra sommeren, sier politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Audun Halvorsen (H).

- Strikken er strukket langt

Han sier det ikke er avklart nøyaktig hvilke avdelinger som sendes til «Enhanced Forward Presence», som styrken kalles. I tillegg til Norge og Tyskland inngår personell fra Belgia, Kroatia, Frankrike, Luxembourg og Nederland i den samme bataljonen. I alt skal 16 Nato-land bidra til de fire 1000-mann store bataljonene, som plasseres i Latvia, Litauen, Estland og Polen.

LES KOMMENTAREN: Under ligger frykten for Russland

Utenlandsbidraget i Baltikum forberedes samtidig som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nylig bekreftet at det er svært krevende for Forsvaret å delta i så mange utenlandsoperasjoner samtidig (se grafikk).

– Strikken er strukket svært langt, sa han til NTB.

foto
Politisk rådgiver Audun Halvorsen (t.v.) ser ingen motsetning mellom å operere utenlands og styrke Forsvaret i Norge. Her sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og major Geir Petter Novik.

Må bidra

- Norge bygger sikkerhetspolitikken rundt NATO og samarbeid med andre land. Vi har lange tradisjoner for å bidra med personell til blant annet til NATO-operasjoner og FN-operasjoner. Vi har også bidratt til EU-ledede operasjoner, sier Halvorsen i Forsvarsdepartementet.

Han viser til at Norge skal stille opp sammen med allierte for å jobbe for internasjonal sikkerhet og stabilitet. Da er ikke geografisk avstand viktig.

Her kan du lese mer om det norske FN-bidraget i Mali i et intervju med major Bjørn Holmvik, som i store deler av fjoråret ledet styrken som hadde ansvaret for vakthold og sikkerhet rundt det norske transportflyet og personellet i landet.

- NATOs kjerneoppgaver er forsvaret av Europa. Men Norge må bidra i solidaritet med våre internasjonale partnere både her og i FN når det trengs for å bygge sikkerhet og stabilitet andre steder, sier Halvorsen.

Han viser til at det er skjedd svært mye i verden i løpet av 2016 som påvirker den sikkerhetspolitiske situasjonen.

- Russland utfordrer Nato. De baltiske landene er bekymret for situasjonen der. Og i Midtøsten og i Afghanistan er situasjonen ustabil. Derfor må Norge bidra , sier han.

Ser ingen motsetning

- Er dyre utenlandsoperasjoner riktig bruk av ressurser når Forsvaret står foran tunge investeringer og modernisering, og det stilles strenge krav om internøkonomisering og legges opp til kutt i strukturen?

- Dette er ingen motsetning. Regjeringen tilleggsfinansierer utenlandsoperasjoner fullt ut. Vi har også tilført betydelige midler til forsvarsbudsjettet. Vårt fokus nå er på hjemmebane, men når Nato trenger det så bidrar vi, sier Halvorsen.

foto
Soldater fra Telemark bataljon under en skarp øvelse i Latvia i 2014.

Han viser til at dette også handler også om interoperabilitet – å kunne operere sammen med styrker fra andre land.

- Det er noe vi lærer ute, og det er viktig for NATOs og Norges sikkerhet, sier Halvorsen.

Norge overtok nylig kommandoen over NATOs stående marinestyrke i Europa . Den skal ledes i ett år fremover fra norske fregatter. Fra og med forrige uke stiller også Norge med et fartøy til NATOs stående minerydderstyrke. Begge skal operere i Nord-Atlanteren og Østersjøen.

PS: Soldater fra Telemark bataljon var også høsten 2014 i Baltikum. Det to måneder lange oppholdet i Latvia ble omtalt som en øvelse.