Det innebærer at asylsøkere som klager på et avslag får bli, mens andre risikerer å bli sendt til Ungarn.
Landet er kritisert for å behandle returnerte asylsøkere som kriminelle. De interneres og risikerer videre transport til Serbia hvor de ikke er sikret beskyttelse i henhold til internasjonale konvensjoner.
Retursystemet i ferd med å bryte sammen
Returer koster mer enn en halv milliard kroner
Vil returnere 860
Norge har, ved utgangen av november, gjort vedtak om utsendelse av 860 asylsøkere til Ungarn. Mange er syriske flyktninger, men omtrent halvparten er eritreiske statsborgere. Dette er Dublin-saker. Det vil si at asylsøkerne ble registrert av ungarske myndigheter på sin vei nordover i Europa. Det betyr også at Ungarn kan ha plikt til å behandle asylsøknadene.
- Vi effektuerer uttransport til Ungarn, og det er ingen stans. Jeg opplever ikke Ungarn som uvillig til å ta imot returnerte. Noe mer vil jeg ikke si noe om det, sier sjefen for Politiets utlendingsenhet, Kristin Kvigne.
Det er PU som håndterer tvangsretur av personer som ikke reiser frivillig etter et Dublin-vedtak i Utlendingsdirektoratet.
Helbom for frivillig retur
Stoppet i september
Dublin-reglene åpner samtidig for at det kan klages på et vedtak. UDI-vedtakene kan klages inn for Utlendingsnemnda.
Seksjonssjef i UNE, Anne Brandt-Hansen, opplyser i en e-post at UNE «fra 7. september i år har gitt utsatt iverksetting i alle Dublin-saker med retur til Ungarn». Hun skriver også at dette skyldes «behov for å vurdere landrapporter og situasjonen nøye i påvente av en praksisavklaring.»
Utsatt iverksetting betyr at asylsøkerne kan oppholde seg lovlig i Norge inntil UNE har vurdert situasjonen i Ungarn og behandlet klagesaken ferdig. Først når UNE har behandlet klagesaken ferdig vil det være klart om det er Ungarn eller Norge som skal ta ansvar for å realitetsbehandle saken.
Brandt-Hansen opplyser at UNE har satt 124 slike klagesaker på vent.
Forutsetter at reglene følges
UDI-direktør Frode Forfang sier Ungarn er forpliktet av EUs regelverk og flyktningkonvensjonen. Han «legger til grunn» at Ungarn oppfyller sine forpliktelser.
- Det er vårt utgangspunkt og det vi forholder oss til, sier han.
- Dermed blir de som ikke klager sendt ut, og de som klager får bli?
- Ja, sånn er det alltid med utsatt iverksettelse. Om man ikke klager, så må man dra.
- Det er en krevende situasjon for dem som blir sendt tilbake?
- Ja. Ungarn er krevende, medgir Forfang. Han understreker at UDI ikke prioriterer Ungarn-sakene høyest, siden UNE har stilt sakene i bero.
- Men hvorfor tar ikke dere hensyn til situasjonen i Ungarn, på samme måte som UNE, og stiller sakene i bero?
- Vi har en praksis som går på at vi skal bruke Dublin-regelverket, sier Forfang. Det gjelder for alle land, bortsett fra retur til Hellas. Vi bruker derfor Dubin-reglementet fullt ut. Det er en løpende vurdering, men slik er det nå, sier Frode Forfang.
«Kan ikke rettferdiggjøres»
Ungarns ambassadør til Norge, Anna-Marie Sikó, sier de ikke vil innføre en praksis som innebærer at alle asylsøkere som er registrert i Ungarn, kan returneres dit. Det er anslått at 391 000 asylsøkere er registrert i Ungarn på sin vei nordover i Europa.
Ungarns utenriksminister, Péter Szijjártó, har tidligere vist til at det er fysisk umulig for en flyktning å reise sjø- og landveien inn i EU og samtidig ha Ungarn som første asylland:
- Det kan derfor ikke rettferdiggjøres at syrere sendes tilbake til Ungarn, sa han i november og erklærte Dublin-avtalen for død.
Sterk kritikk av Ungarn
Europarådets menneskerettighetskommissær, Nils Muiznieks, besøkte Ungarn i slutten av november for å se på forholdene til asylsøkerne.
Han var sterkt kritisk etter besøket.
- Migranter og asylsøkere er ikke kriminelle og skal ikke behandles som kriminelle, sa Muiznieks.
Returneres og interneres
I rapporten fra besøket uttrykte han bekymring for at stadig flere returnerte asylsøkere ble holdt i forvaring.
Muiznieks advarte også mot faren for at Dublin-returnerte står i fare for å bli videresendt til Serbia, hvor de ikke er sikret beskyttelse i henhold til internasjonale konvensjoner. Mens FNs høykommissær for flyktninger ikke anerkjenner Serbia som sikkert tredjeland, har Ungarn gjort dette fra i høst.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) besøkte i oktober en rekke interneringsleire i Ungarn.
I sin rapport peker HRW på at sårbare grupper som barnefamilier, enslige mindreårige, personer med handikap og gravide bør løslates fra de lukkede interneringsleirene så raskt som mulig.
En rekke av asylsøkerne HRW intervjuet fortalte at de var returnert til Ungarn fra land i Dublin-samarbeidet.
Ber om returstopp
HRW konkluderte med at andre stater burde slutte å returnere asylsøkere til Ungarn i påvente av lovreformer og at landets myndigheter stopper internering av asylsøkere og sikrer de en meningsfull adgang til å søke asyl.
HRW peker også problemet med Serbia. Ungarn avviser nemlig å realitetsbehandle asylsøknader fra personer som har kommet via et sikkert tredjeland. Det vil i mange tilfeller også gjelde de som er returnert til Ungarn i henhold til Dublin-avtalen.
Avviser all kritikk
Lignende kritikk er også reist i ulike landrapporter om Ungarn, blant annet i en rapport ført i pennen av Den ungarske Helsingforskomité og som ble publisert i november.
Ungarns regjering avviser all kritikk. Ungarns utenriksminister, Péter Szijjártó, har gått hardt ut mot Europas immigrasjonspolitikk. I en nyhetsmelding på Utenriksdepartementets nettsted heter det at EUs politikk ligner «et rituelt selvmord», siden den er «skadelig og er en fare for kontinentets fremtid».