Farid og Farhad får ikke komme tilbake til Norge

Farid og Farhad og deres familie får ikke komme tilbake til Norge, fastslår Oslo tingrett.

Saken oppdateres.

- Snakke dokker norsk, dokker? spurte de to guttene da de møtte Adresseavisen i flyktningkaoset på havna i Lesvos i Hellas for ett år siden.

Da hadde de to guttene og faren igjen flyktet fra Afghanistan etter at de sammen med resten av familien ble tvangsutsendt fra Sunndal og Norge og sendt tilbake til Kabul i september 2014.

De to guttene Farid og Farhad og resten av familien hadde bare et par uker på seg for å kunne få varig opphold i Norge. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) stevnet Staten og Utlendingsnemnda (UNE) for retten, blant annet fordi de mener vedtaket om å utvise familien er ugyldig fordi UNE har innfortolket et minstekrav om oppholdstid.

NOAS og familien tapte på alle punkter i Oslo tingrett.

- Jeg er rystet over at de 18 dagene som familien Rahimi hadde for lite for å få opphold skal telle mer enn tilknytning og integrering. De leker med skjebnen til mennesker. Dette er en familie som ville bidra og som hadde noe å bidra med, sier Eva Dahl til Adresseavisen. Hun er blant de mange i Sunndal som har engasjert seg for familien.

Historien om de to guttene og deres familie engasjerte flere i Sunndal. Det ble blant annet arrangert fakkeltog, samlet inn penger og klassekameratene til guttene lagde sang, og skrev brev til statsministeren der de ba om at familien måtte få bli i Norge.

LES OGSÅ: Ny sjanse for Farid of Farhad

Ingen klare feil

Etter bevisførselen under hovedforhandlingen i retten, kan ikke retten se at det er noen klare feil i UNEs faktumsbeskrivelse. Saksøkerne har heller ikke gitt uttrykk for at gjengivelsen er feil, men de mener at den er noe unyansert og mangelfull på visse punkter.

Etter rettens oppfatning har UNE lagt riktig til grunn at det enkelte barns tilknytning alene ikke er tilstrekkelig til opphold.

- Når UNE likevel har lagt til grunn at det vil være til barnas beste å returnere til Norge, kan retten heller ikke se at UNE i sin vurdering har vurdert hensynet til «barnets beste» feil eller mangelfullt. For retten fremstår UNEs vurdering som at «barnas beste» er tillagt vekt som et grunnleggende hensyn. At det ikke har fått avgjørende betydning i UNEs vurdering har sammenheng med at andre forhold også må tillegges vekt, nemlig innvandringsregulerende hensyn, heter det i dommen.

LES OGSÅ: Her er brødrene igjen på flukt (Pluss)

LES OGSÅ: Lagkameratene i Sunndal vant 1-0 for Farid (Pluss)

- Forsvarlig vurdert

Saksøkerne har anført at UNE har lagt feil rettsanvendelse til grunn ved at de har "innfortolket" et minstekrav om oppholdstid på fire og et halvt år i vurderingen av om det foreligger «sterke menneskelige hensyn". Retten mener at denne anførselen ikke kan føre frem.

- Siden barna i denne saka ikke oppfyller «oppholdsterskelen» etablert i praksis, kommer ikke forskriftsendringen hvor hensynet til barnets beste skulle veie tyngre enn gjeldende praksis inntil 8. desember 2014, til anvendelse i denne saka. Følgen blir at det skal mindre til for at innvandringsregulerende hensyn trumfer hensynet til barnas beste, heter det i dommen.

LES OGSÅ: Innsamlingsaksjon for Farid og Farhad

LES OGSÅ: - Guttene ga flyktningkatastrofen et ansikt

Oslo tingrett ser ikke klare feil verken i faktumbeskrivelsen, vurderingene eller lovanvendelsen i UNEs beslutning fattet i august. Retten mener UNEs skjønn er tilstrekkelig bredt og saklig, og at hensynet til barnas beste er forsvarlig vurdert og avveid og tillagt vekt som et selvstendig og grunnleggende hensyn.

- Selv om avgjørelsen kan synes noe streng, kan ikke retten se at skjønnet verken er vilkårlig eller sterkt urimelig.

Det foreligger heller ikke saksbehandlingsfeil fra Utlendingsnemnda som gjør at vedtaket om tvangsutsendelse må kjennes ugyldig.

 
På forsiden nå