Dette er Evas historie:
Eva er 13 år den gangen hun våkner av en fremmed hånd i mørket. Hun skyver hånda unna, skyggen forsvinner, men hun tør ikke sove mer den natta. De tre andre jentene på rommet har ikke merket noe. Det er natt, mørkt og jentene er tunghørte. Men dagen etter vil han at hun skal komme på kontoret.
- Han hadde ei flaske med sprit stående der. Jeg husker ikke helt hva han sa, men han ville ligge med meg. Jeg sa nei og gikk, forteller Eva. I stedet skrev hun brev hjem og fortalte hva som hadde skjedd.
- Plutselig en dag sto mamma og pappa på døra for å hente meg. Jeg grein, og jeg grein og jeg grein. Jeg turde ikke å snakke om det. Men jeg kom hjem!
Hun husker godt marerittet første natta hjemme, men så var det over; hun var en av de «heldige», som slapp å leve årevis med utryggheten.
- Det grøsser i meg når jeg tenker på det. Det skjedde med mange jentene, så vidt jeg vet, sier Eva, som er glad hun ble hentet hjem.
Oppholdet på Vikhov var over, hun dro aldri tilbake.
Evas historie handler om en annen mann enn han som ble utpekt som overgriper av ti barn i 1972.
Kunnskapsdepartementet er framlagt saken om Vikhov. Les deres svar her.
Les dokumentet «De mørke årene ved stillhetens skole» i papiravisen eller e-avisen