Feiret reformasjonsjubileet med hellig dans i Domen

Kirkelig enhet sto i sentrum da 500-års jubileet for reformasjonen ble markert med en nasjonal festgudstjeneste i Nidarosdomen tirsdag kveld.

I en innholdsrik gudstjeneste skapte dansekunstneren Sigmund Hegstad spesielle sakrale øyeblikk.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Den norske kirke feiret 500-årsdagen for Martin Luthers 95 teser om avlatshandelen, med salmer, musikk, dans, nattverd og bønn om enhet.

Den storslåtte festgudstjenesten i Trondheim var høydepunktet i årets reformasjonsmarkering. Blant gjestene i Nidarosdomen, for anledningen fullt opplyst på grunn av direkte TV-sending på NRK, var kong Harald, kronprinsparet, Stortingets president Olemic Thomessen, 1. visepresident Eva Kristin Hansen og kulturminister Linda Cathrine Hofstad Helleland.

Også en lang rekke fylkesmenn, fylkesordførere og ordførere er til stede sammen med Den norske kirkes preses, de øvrige elleve biskopene og Kirkerådets leder og direktør.

  Foto: Richard Sagen

 

I en innholdsrik gudstjeneste skapte dansekunstneren Sigmund Hegstad spesielle sakrale øyeblikk da han danset langs hele midtgangen helt opp til de kongelige gjestene i østskipet under messeleddene Kyrie og Gloria, og senere i tårnfoten under salmen før nattverden.

LES OGSÅ: Dronning Sonja avlyser tirsdagens besøk i Trondheim

LES OGSÅ: Feirer reformasjonsjubileet med festgudstjeneste i Nidarosdomen

Ønske om dialog og økt forståelse

Et klart ønske om samarbeid, dialog og økt forståelse mellom ulike kristne kirker og kirkesamfunn gikk som en rød tråd gjennom hele gudstjenesten.

- Det er verdifullt at vi feirer gudstjenesten sammen med den store kirkefamilien i vårt land. Vi erkjenner at det er mer som samler oss enn det som skiller oss, sa preses Helga Byfuglien i sine åpningsord.

Hun påpekte at «arven fra Martin Luther har satt dype spor, først og fremst i kirken i Norge, men har også hatt uvurderlig betydning for utviklingen av det samfunnet vi kjenner i dag. » - Derfor gleder vi oss over at representanter for ulike deler av samfunnet vårt deltar ved gudstjenesten, sa preses.

Kronikk: Alle vi som arvet Luther

Kronikk: Reformasjonen og vårt folkestyre

Følelsesladet øyeblikk

Reformasjonen innebar et brudd med den daværende kirken og opprettelsen av en luthersk kirke. Det var derfor et følelsesladet og symbolsk punkt i gudstjenesten da den katolske biskopen Bernt Eidsvig ledet trosbekjennelsen, for anledningen utformet som tre spørsmål til de tre trosartiklene om Gud Fader, Jesus Kristus og Den hellige ånd.

Senere i gudstjenesten deltok fem representanter for ulike kirkesamfunn med «økumeniske imperativ», forpliktelser om økt kirkelige fellesskap.

Debatt: Reformasjonsjubileet har kokt bort i kålen ved NTNU på grunn av angst for at det ble «for mye»

- Kalt til å vandre sammen

- Vi som er samlet fra ulike kristne kirker, er kalt til å vandre sammen i et forsonet fellesskap. Vi vil lytte til hverandre og støtte hverandre, vi vil dele vår tro og våre ulike uttrykksformer med hverandre, og søke måter å samhandle på. Slik vil vi bygge tillit og forståelse, så kirkene kan utvikle sterkere relasjoner seg imellom, sa Nidaros-biskopen Herborg Oline Finnset som en innledning til imperativene.

- Vi, kristne fra ulike kirkesamfunn, vil alltid ta utgangspunkt i det som forener oss og ikke i det som skiller oss, slik at vi kan styrke det vi har felles, uansett hvor lett det er å fokusere på forskjellene, sa Terje Aadne, leder av Norges kristne råd og generalsekretær i Baptistsamfunnet.

- Vi, kristne fra ulike kirkesamfunn, vil på ny forplikte oss til å søke synlig enhet, slik at vi sammen finner fram til hva enhet betyr i praksis, og alltid har enheten som mål, sa Øyvind Haraldseide fra Misjonskirken i Norge.

LES OGSÅ: Åtte grunner til å like Luther

- En god tid å være kirke

Preses påpekte i innledningen av sin preken at  «dette er en god tid til sammen å være kirke som forkynner evangeliet om Kristus.»

- Ikke fordi verden skal idylliseres - ikke fordi kirken eller dens historie forskjønnes, men fordi kirken ennå, som til alle tider,  fatter tillit til den treenige Gud som handler gjennom mennesker, sa preses.

LES OGSÅ:  Kirken feiret Luther og skillet fra staten i Trondheim

- Skampletter som følge av reformasjonen

Ut fra temaet for kveldens preken, «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet», brukte Byfuglien deler av sin preken til refleksjoner over begrepet skam.  - Vi vet at mange har båret på skam over hvilket folk til har tilhørt, også i vårt land, de har vært presset til å bli lik flertallet. De har blitt påført skam for sitt opphav, sin kultur og sin tilhørighet. En byrde de aldri skulle bære. Det er en skam for storfellesskapet. Vi erkjenner vår skyld og vet vi har handlet galt. Vår kirkes historie har skampletter, også som følge av reformasjonen. Skam er en følgesvenn med mange utrykk og former, sa preses.

- Er det naivt å stole å tro på kjærlighet, tilgivelse og forsoning? Jeg tror vi trenger det som aldri før. For er det ikke slik at vi vet at mennesket ikke uten videre er godt på bunnen, selv om vi evner å vise godhet som ikke lar seg forklare.  Er det ikke vår felles historie og vår personlige historie at vi er i stand til å være likegyldige og gi ondskap rom - på ny og på ny. Den sannheten er det fristende å løpe fra, vekk fra meg selv, fordi jeg ikke orker å ta det innover meg. Det er for tungt, fremhevet Byfuglien.

LES OGSÅ: Solberg feiret 500-årsjubileum i Nidarosdomen

- Ingen trenger å skamme seg

- Ingen trenger å skamme seg for hvem en er, evner eller føler - evangeliets kjerne - som en perle med mange fasetter - kan fattes av et barn, samtidig som det har utfordret tanken i søk etter de store sammenhenger, påpekte preses, som understreket at «det er en dyp forbindelse mellom rettferdig og rettferdighet».

- Vi er kalt og kalles stadig til å leve ut det vi er, skapt i Guds bilde. Vi plikter å ta ansvar for verden og utfordres til å leve ut Jesu bud om å elske hverandre.

- En god tid å være kirke

- Dette er en god tid å være kirke. Det er ikke tiden til å resignere, det er ikke tid til å henge fast i fortiden. Nåden gir mot og styrke til å legge den bak oss. Gud kan skape hjerter i oss som vil bringe kjærlighet, rettferdighet og fred. Det er grunnlaget for å gå forsoningens vei som alltid driver oss videre, til våre medmennesker.

Så er dette vår gode tid til å leve i evangeliet – den store gleden for alle folk - slik det har vært i 2000 år: La oss ikke bruke krefter på vår svakhet fremfor de oppgavene vi har for å hele vår splittede verden. Vi kan stole på tilgivelsens evangelium som er Guds kraft til frelse for alle som tror. Selv i den mørkeste time hvor hatet og døden ser ut til å herske, gir Guds nåde oss mot til sammen å kjempe for barmhjertighet og løfte frem håpet om en fremtid i Guds verden, i vår tid og i evighet, sluttet preses sin preken.

LES OGSÅ: Trondheim sentral rolle i reformasjonsjubileet

Den storslåtte festgudstjenesten i Trondheim var høydepunktet i årets reformasjonsmarkering. Her ankommer kongefamilien. 
        
            (Foto: Richard Sagen)

Den storslåtte festgudstjenesten i Trondheim var høydepunktet i årets reformasjonsmarkering. Her ankommer kongefamilien.  Foto: Richard Sagen

På forsiden nå