Det bekymrer mangeårig asyladvokat Erik Vatne, som har jobbet mye med familieinnvandringssaker.

Han viser til saken i Adresseavisen fredag, hvor en afrikansk mor forteller om hvor vanskelig familielivet og integreringsprosessen i Norge ble etter at mannen ble sendt ut av landet, og at terskelen for familiegjenforening for henne nå er høy og nærmest uoppnåelig.

Samtidig varsler justisminister Sylvi Listhaug at regjeringen vil stramme inn ytterligere, noe forsker Berit Berg, NTNU reagerer på:

- Regjeringen har satt integreringspolitikk øverst på dagsorden. Ved å stramme inn familiegjenforeningsreglene, er jeg redd de slår seg selv på kjeften. Det mest normaliserende for integreringen er å leve sammen i en familie, sier professor Berg.

foto
Normalisering er integrering: - De fleste mener at mor, far og barn skal leve sammen, sier Berit Berg.

Kjent problemstilling

- Dette er en kjent problemstilling, hvor nasjonale myndigheter har strammet inn regelverket over tid, sier Vatne.

Så du denne?: Kommunalt ansatt trebarnsfar fyller ikke Listhaugs krav om inntjening

Ifølge advokaten er det lettere for myndighetene å komme seg unna enn streng praksis for familiegjenforening enn å føre en streng asylpraksis.

- Selv om regjeringen bestemmer hvilken asylpolitikk som skal føres, gir FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948 enhver person rett til å søke asyl i et annet land ved forfølgelse.

Vatne mener Norge ligger nær bunnen når det gjelder de folkerettslige forpliktelsene vi har for å gi asyl, men at vi holder oss innenfor.

- I spørsmålet om familiegjenforening er de ingen nedre grense. Det betyr at regjeringen står fritt til å velge det regelverket de selv ønsker, sier Vatne.

Derfor opplever nå mange asylsøkere å få innvilget asyl, samtidig som de ikke blir gjenforent med familiemedlemmer i Norge.

Vanskeligere for kvinner

Vatne mener videre at dagens regelverket fører til en skjevhet i kjønnsperspektivet.

- Det viser seg i praksis å være vanskeligere for kvinner som har fått opphold i Norge å nå kravene som settes til familiegjenforening enn det er for menn.

Asyladvokaten viser til at kvinner med opphold ofte har barn å ta hensyn til. Menn kommer som oftest alene.

- Det er vanskelig å etablere seg med fast jobb og inntekt, samtidig som du har aleneansvar for barn. Det gjør at kvinnene kommer skjevt ut.

For å kunne søke om familiegjenforening er inntektskravet satt til 256 256 kr.

Mindre skjønn

Advokat Vatne mener det vises mindre skjønn nå enn før. Han understreker samtidig at han ikke har noe statistisk belegg for å hevde dette.

- Men jeg har flere fortvilte klienter nå enn før.

Noe som spesielt er opprørende er alle eksemplene på at barn blir sittende alene i hjemlandet, eller i et naboland, uten at de blir gjenforening med foreldre som befinner seg i Norge.

Ønsker ingen liberalisering

foto
Det er en forventning om at man klarer å forsørge de man skal hente til Norge, og det skulle bare mangle, mener Sylvi Listhaug

Justisminister Sylvi Listhaug er ikke enig med advokat Erik Vatne i at regelverket for familiegjenforening fører til en skjevhet mellom kjønn.

- Regelverket må selvsagt være likt for både menn og kvinner. Det er en forventning om at man klarer å forsørge de man skal hente til Norge, og det skulle bare mangle, svarer Listhaug i en e-post til Adresseavisen.

Statsråden viser til at det allerede er flere muligheter for å få unntak fra kravet.

- Vi ønsker ikke å liberalisere dette på noen som helst måte. Vi kan ikke ha forskjellige regler for menn og kvinner.

Hun viser til at man i det norske samfunnet stiller samme forventninger til at kvinner kommer i arbeid som at menn kommer i arbeid.

- Og det må selvsagt gjelde de som kommer til Norge også, mener Listhaug.

Normalisering er integrering

Professor Berit Berg ved NTNU har lang erfaring som forsker på integrering. Hun har erfart at inntektskravet kan være vanskelig å nå for innvandrere.

- Mange rammes av de strenge reglene, som stadig skrus til.

Berg reagerer også på mistenkeliggjøringen av motivene til mennesker som ønsker at familien skal leve samlet.

- De fleste vil mene at mor, far og barn bør få muligheten til å leve sammen, det er noe som oppfattes som rimelig både rent menneskelig og familiepolitisk. Samtidig er familiegjenforening ikke regulert på samme måte som asylinstituttet.

Hun mener at det å mistenkeliggjøre motivene blir å snu det hele på hode.

- Det å leve sammen med begge foreldre er bedre enn å bo i hvert sitt land. Det er en belastning både for barn og foreldre. Atskillelsen innebærer savn, men også økonomiske og praktiske utfordringer. Det er vanskelig å forsørge en familie med kun én inntekt.

På toppen av det kommer tidsklemma, som vanskeliggjør det hele ytterligere, ifølge Berg.