Bilister og syklister klager over at saltet sliter på biler og sykler. Andre peker på hvordan saltet skader planter og miljø. Samtidig gir bare veier færre ulykker, for bilister, syklende og gående, ifølge vegmyndighetene.

Daværende varaordfører Hilde Opoku tok vinteren 2016 til orde for å finne alternativer til saltingen. Men de finnes ikke per nå, sier både forskeren og entreprenøren. I Trondheim skal det saltes på samme nivå som sist vinter.

Men hva gjør saltet? Er det bare negative konsekvenser? Og: Finnes det alternativer, eller er saltet et nødvendig onde?

Sykkelreparatøren og skomakeren:

foto
Skrot: Vinteren tærer hardt på sykkelkomponentene. En stor plastboks full av utslitte sykkeldeler sto klar til avgang til Heggstadmoen hos Trondheim sykkelservice i vår. I høysesongen må Michał Więcyk dra minst en gang i måneden for å kvitte seg med metallskrot. Nylig var han på søppelplassen med 180 kilo metall.

Inne i verkstedlokalene til Trondheim sykkelservice ser mekaniker Michał Więcyk mang en vintersykkel som bærer preg av vinterbruk.

– Saltet er fiende nummer én, sier Więcyk. Han viser frem et bilde av en aluminiumsramme hvor saltskadene har tatt fullstendig overhånd. Bildet ble tatt da han jobbet i det nå nedlagte ved Sykkelsenteret i Ila for noen år tilbake.

foto
Ødelagt ramme: Denne aluminiumsramma hadde vært brukt vinterstid gjennom mange år da den kom inn på Sykkelsenteret i Ila for noen år tilbake. Det er det verste eksemplet mangeårig sykkelreparatør Michał Więcyk har sett av saltskader på sykler.

– Men er ikke dette et ekstremtilfelle?

– Ja, bildet er ekstremt. Jeg har bare sett en slik skade én gang. Generelt er det delene på sykkelen, som ofte er av stål, som er mest utsatt. De ruster. Men at aluminumsrammer korroderer av salt er heller ikke uvanlig. Dette handler ikke om dårlig vedlikehold. Selv jeg, som tar veldig godt vare på syklene mine, opplever «vintersykkel-skader», sier den erfarne sykkelmekanikeren.

foto
Ødelagte hjul: – Jeg bygde disse hjulene i fjor. Felgene er malt, ikke anodisert. Men de er allerede ødelagt av salt etter bare én vinter, sier sykkelreparatør Michał Więcyk.

Og selv om saltet fører til skader på biler og sykler, ser også Więcyk veivedlikeholdernes dilemma.

– Jeg forstår også at det brukes for å unngå is som kan føre til ulykker og skader, sier han.

Skomaker Ketil Aalberg ser mange eksempler på at salt også sliter på fottøyet til byens befolkning.

– Uten å ha noe forskning å vise til vil jeg påstå at salt forringer kvaliteten i skinnet og læret. Dessuten sliter vi med at salt lager «saltrenner» i skoene - det blir stygge merker i skinnet. Det kan utbedres, men vil alltid være der, sier skomakeren som har vært i faget siden 1987.

foto
Skomaker Ketil Aalberg er både ivrig syklist og fagmann på skotøy. Han ser at saltet også sliter på skoene. - Sko er en ting, men hva med hunder som må gå i dette sølet? Når vi sykler og får saltspruten i ansiktet blir huden rødflammet og det føles som om at en er solbrent, sier Aalberg. Foto: Bård Sande

Veientreprenøren:

I media og på Facebook-sider diskuteres sykkelveier og vedlikehold hyppig. Ingeniør Kjetil Haarberg i Trondheim bydrift, som er ansvarlig for det kommunale veinettet, er godt kjent med engasjementet.

– Ja, men vi har en annen kundegruppe som er større. Det er de gående. De vil gjerne at det saltes, og de eldre kommer seg ut nå. Men vi forholder oss til klager og meninger, og prøver å drifte etter de standardene vi har.

– Ja, og det må jo være forståelig at man ikke rekker å brøyte, salte og gruse alt rett etter store nedbørsmengder eller brå temperatursvingninger? Er syklistene rett og slett litt kravstore?

– Jeg vet ikke det. Men de er kanskje ekstra ivrige på sosiale medier? Vi prøver å gjøre det beste ut av det, for alle. Syklister er en liten, men viktig, del av kundegruppen, sier Haarberg.

foto
Om salt: – En må først finne ut hva som er alternativet til salt. Dette handler først og fremst om trafikksikkerhet, at man får bedre friksjon på veiene og dermed færre ulykker, sier ingeniør Kjetil Haarberg i Trondheim bydrift. Her fotografert i forkant av fjorårets salte- og strøingssesong.

Han forstår både bilister og syklisters frustrasjon over at saltet tærer på sykler og biler. Men han mener trafikksikkerheten som bare veier gir, må gå foran slitasje på utstyret.

– Hva er de største utfordringene deres i vintervedlikeholdet?

– Det er å være preventiv nok. Folk reagerer når vi salter og det tilsynelatende ikke er behov. Men behovet oppstår når nedbøren kommer, da må det være noe der som tar hånd om den. Det er den største utfordringen å forklare folk. Jo mer preventive vi er, jo mindre salt bruker vi, sier Haarberg.

Forskeren:

Katja Rekilä i Statens vegvesen jobber med forskning- og utvikling (FoU) av drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier.

– Vi er mange som drømmer om stabile vinterforhold. Under slike forhold er det lett å drifte også. Da kommer vi langt med bare mekanisk fjerning av snøen og bruk av strøsand ved behov, sier Rekilä.

foto
Forsker: Katja Rekilä jobber i Statens vegvesen med forskning- og utviklingsarbeid (FoU) på gang- og sykkelveier. - I tillegg til miljøkonsekvenser handler mange av problemene med salt om feil bruk - enten feil mengde eller feil tidspunkt, sier hun.

Men trondheimsvinteren er langt fra stabil, med hyppige temperaturvariasjoner.

– Saltet supplerer vinterdriften på steder hvor været ofte varierer rundt frysepunktet. Ved å holde veien bar i disse områdene, unngår vi ujevnheter, brøytekanter, slaps og andre uønskede forhold. Det gir bedre fremkommelighet for flere brukergrupper og vi får færre fallulykker. For eksempel kommer eldre, funksjonshemmede, svaksynte og foreldre med barnevogn seg bedre og tryggere frem. Å holde fortauene i sentrumsområdene bare gjør byen lettere tilgjengelig for flere, sier Rekilä.

Hun understreker at salting ikke er en egen vinterdriftsmetode, men heller et supplement til mekanisk fjerning av snøen. NTNU har et eget forskingssenter for vinterdrift, som ifølge Rekilä har mye kunnskap om hvordan ulike kjemikalier påvirker is og snø på vei. Det finnes andre kloridsalter og organiske salter, som acetater og formiater, som kan brukes til vinterdrift. Men de er heller ikke optimale - og ofte mye dyrere en salt, ifølge forskeren.

foto
Sykkel og salt: Salting av sykkelvei i Trondheim i desember 2016.

– Per i dag finnes det ingen klare og reelle alternativer til natriumklorid. Alternativene har gjennomgående dårligere effekt på vei enn salt og samtidig er det fare for skader på både materialer og miljø, sier Rekilä.

Hun tror vi vil greie å redusere fremtidig saltbruk med økt kunnskap og kompetanse.

– Nytt utstyr som er bedre egnet til gang- og sykkelveier, og som bedre kontrollerer hvor mye man salter, bidrar til optimalisering av saltbruket. Ny teknologi med sensorer som varsler om været og roboter, eller selvkjørende driftsutstyr, kan også være fremtidens løsning på mer effektiv vinterdrift i byområder. Når hvert kvartal i en by har sin egen feierobot, slipper vi kanskje å salte, hvem vet? sier forskeren.

foto
Isfri sykkelvei: Vintersyklister på barveistandard i Kjøpmannsgata i Trondheim denne uka.

Og hva gjør du om du vil klage på manglende brøyting eller vedlikehold? Meld inn i dette skjemaet, eller ring kundesenteret på 72 54 63 50