Æ, Trumf og Coop vet hvem du er, hvor du handler, hvor ofte og når, hvilke varer du kjøper eller ikke velger, hvor mye og hvor dyrt eller billig.

I hvert fall om du er en som bryr deg mer om rabatter enn å verne om personopplysningene dine.

- Når jeg registrerer meg hos kjedene, er jeg ikke lenger bare en kunde, men en leverandør av informasjon om meg selv, sier dagligvareekspert, professor Øystein Foros, ved Norges Handelshøyskole.

Millioner av nordmenn bruker daglig sine kundekort og rabatt-apper. På mottakersiden sitter kjedene med enorme mengder informasjon om dine og mine handlevaner.

Les hva dagligvareaktørene sier om Trumf, Coop-medlemskap og Æ-appen: - Facebook vet mye om hvordan folk har lyst til å fremstå. Vi vet hvordan folk er.

Datatilsynet på banen

Problemstillingen har fanget Datatilsynets oppmerksomhet. I november startet tilsynet kontroll av Norgesgruppens Trumf. I januar, da Rema lanserte Æ, ble også den underlagt kontroll.

Hva du har i matposen kan nemlig si en god del om deg og hvem du er. Omfanget av informasjonen som hentes inn, speiles i Datatilsynets to pågående kontroller. De krever at kjedene nå svarer på hva som registreres, til hvilke formål, hvordan opplysningene behandles, ut fra hva slags samtykke og hvor lenge det lagres.

- Hva jeg handler, hvor og når jeg handler, mine vaner eller uvaner. Slike ting tilhører privatlivet. Det man ber om, er å bli bedre kjent med en meg som person og kikke inn i mine private forhold. Allerede der oppstår det problemstillinger, sier Juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet Anders Hobæk.

Les også: Kundenes handlelister lå åpne i Rema 1000s Æ-app

Han kommenterer ikke konkret på Trumf og Æ, ettersom dette er pågående kontrollsaker. Men problemstillingene vil tilsynet gjerne at folk skal bli mer bevisste på.

Coop er ikke med i denne runden fordi de ble kontrollert av Datatilsynet i 2012-13. Etter den kontrollen, la Coop om slik at medlemmene blant annet må aktivt samtykke i (krysse av for) at deres handlehistorikk blir brukt til å gi personaliserte tilbud. Ifølge Coop har de aller, aller fleste medlemmene gitt slik godkjennelse.

Les også: Coop vekstvinner i 2016

Les også: Prisblinde tross priskrig

Et spørsmål om lovlighet

- Datatilsynet har over noe tid jobbet med såkalt kommersiell bruk av personopplysninger, som er innhenting av om kunden som kan brukes til å analysere hvem kunden er, hvilke preferanser og vaner kunden har som videre kan brukes i markedsføring og kundepleie, sier Hobæk.

foto
Rema 1000 greide å få stor oppmerksomhet om sin æ-kampanje, da matkjeden lanserte Æ i januar. Så langt har over en million nordmenn lastet ned appen for å få rabatt hos Rema. Foto: Kristin Svorte

Det sier seg selv at dersom du skal få rabatt på varer du kjøper, så må selskapene vite hvem du er og hva du handler. Men særlig mer enn dét skal ikke skje uten at du har sagt et klart ja. Det setter også lovverket grenser for.

- Vi er opptatt av at det skal være helt frivillig samtykke til bruk av opplysninger om kundene. Registrering av informasjon for å kunne bregne rabatt, er ikke det samme som å ha tillatelse til å analysere innholdet i dine transaksjoner for å finne ut hva slags person du er, hvilke vaner og preferanser du har. Heller ikke om det er for å kunne gi deg skreddersydde produkter eller tilbud. Det skal ikke skje uten klart samtykke, sier Hobæk.

- Så slik praksis vil Datatilsynet være skeptisk til?

- Ja, og så er det et spørsmål om det i det hele tatt er lovlig, sier han.

Les også: Økonom: – Folk kan spare tusener hvis de bare gidder

Les også: Har heller lokale egg enn Urge i hylla på Rema

Differeniserte tilbud

Problemstillingene Datatilsynet tar opp, berører nesten alle norske husholdninger.

Trumf er Norges største medlemsregister med over 2,2 millioner medlemmer. Coop har 1,6 millioner medlemmer, eller eiere som de også kan kalles. Og på rekordtid har over én million nordmenn lastet ned Remas Æ-app. Nå er det bare Bunnpris av de nasjonale dagligvareaktørene som ikke har noe medlems- eller fordelsprogram.

foto
Gi og få: Gir du fra deg opplysninger om deg selv, kan du få billigere mat. Millioner av nordmenn syns tydeligvis det er en grei deal.

- Jeg har vært overrasket over at så mange har valgt å gi fra seg så mye detaljert informasjon, særlig i de gamle ordningene til Coop og Trumf. Til nå har det kundene har fått av rabatter, vært litt sparsommelig, sier NHH-professor Øystein Foros.

Lanseringen av Æ har ført med seg nye rabatteordninger, som ikke bare varierer fra uke til uke, men også mellom ulike deler av landet.

- Da Rema fikk motbør på Vestlandet etter å ha kuttet ut Hansa-øl i resten av landet, hadde Rema her i Bergen, hvor, hvor jeg sitter, 40 prosent rabatt på frukt og grønt. Det har de vel ikke hatt i Trondheim? sier Foros.

Coop har kjørt ut flere personaliserte kuponger og begynt med differensierte bonuser og gir mer i bonus på frukt og grønt på Obs og Extra enn i sine andre kjeder. Norgesgruppen lanserte i fjor, altså før Æ, et eget rabattprogram for frukt og grønt på Kiwi, med Kiwi Pluss, enten et eget medlemskap, eller en utvidelse for Trumf-medlemmer.

Ulike priser

Stadig flere får rabatter, men samtidig ser det også ut til at det blir stadig vanskeligere å finne ut hva maten faktisk koster for akkurat deg.

- Før var det sånn at varene kostet det samme uavhengig av hvem kunden var. Nå blir tilbudene differensiert mellom kundene. For kjedene betyr dette blant annet at de ikke lenger trenger å tape på én kundegruppe dersom de strekker seg langt for å nå en annen, som det ofte var før. Forsvinner denne mekanismen, vil det nok skjerpe konkurransen i dagligvaremarkedet ytterligere, sier Foros.

- Men disse opplysningene om hver enkelt kunde; hvor utleverende er de egentlig?

- Alt av detaljer om hva kjøper av sunne eller ikke-sunne varer, eller eventuelt hvordan man reagerer på en endring i pris: slike ting er ganske detaljert informasjon om enkeltmennesker, sier Foros og legger til:

- Heldigvis er det strenge regler for dette i dag og all utlevering av informasjon skal skje med kundens klare samtykke. Men tenk deg hvis man kobler informasjon om hva man har spist de siste 20 årene opp mot tilbud på helseforsikring. Og så kan man videre tenke seg at du i fremtiden kan få mulighet til å legge ved handlelister, for eksempel sammen med registreringer fra ulike treningsapper. Hva da med de som velger å ikke gi fra seg slik informasjon til et forsikringsselskap? Også at du ikke vil ha registrert informasjon om deg selv, sier noe om deg, sier Foros.

Les også: Smart-TV-ene overvåket kundenes seervaner

Les også: Får bot for ulovlig bruk av overvåkning i Rema-butikk