Som en del av prosjektet Ocean Space Centre skal rivingen av dagens forskningsanlegg på Tyholt starte senere i år. I 2028 skal det nye marintekniske forskningssenteret stå ferdig. Da vil staten etter dagens plan ha brukt 7,9 milliarder kroner på gigantprosjektet.

Tilsvarer 250 årsinntekter

I tillegg til dette har staten siden 2014 gitt til NTNU og Sintef 147,5 millioner for å holde de gamle bassenglaboratoriene i drift. Når det nye senteret står ferdig, skal de gamle våtlaboratoriene rives, selv om de nylig er oppgradert for en sum som tilsvarer den samlede årsinntekten for 250 arbeidstagere med gjennomsnittslønn.

Ledelsen i Sintef Ocean forsvarer pengebruken. Se nærmere om det lenger ned i artikkelen.

foto
Pengesluk: Bassenglaboratoriet på bildet skal tømmes og rives. Likevel er det rustet opp for enorme beløp de siste årene. Vegar Johansen, sjef i Sintef Ocean, (til venstre) og Olav Bolland, dekan og professor ved NTNU, leder Ocean Space-prosjektet. Arkivfoto Foto: Terje Svaan

Riving starter i år

De gamle bassenglaboratoriene skal være i drift frem til de nye står klare, etter planen vil det skje i 2028. En tredel av det lengste av de våte laboratoriene, slepetanken, skal rives i oktober i år.

LES OGSÅ: Slik vil Ocean Space ruve på Tyholt

Bassenglaboratorier

Den største delen av forskningsanlegget som har prosjektnavnet Ocean Space Centre består av de to bassenglaboratoriene havbassenget og sjøgangsbassenget. Av en samlet investering på nærmere åtte milliarder kroner, vil rundt fem milliarder gå til de to bassengene, der særlig ett av dem, sjøgangsbassenget, er svært omstridt. En rekke fagfolk i det marintekniske miljøet hevder det ikke er behov for sjøgangsbassenget.

Sjøgangsbassenget vil erstatte anlegget som i dag heter skipsmodelltanken, som noen ganger kalles slepetanken.

LES OGSÅ: Den forrige regjeringen kom med penger til Ocean Space i fjor høst

foto
Rives: I høst starter arbeidet med å rive dagens Marinteknisk Senter på Tyholt. Foran og til høyre er kontorer og undervisningslokaler, mens byggene til venstre og bak huser marintekniske laboratorier, inkludert de store bassenglaboratoriene. Foto: Terje Svaan

«Nødvendige oppgraderinger»

Pengene fra staten er formidlet via Norges forskningsråd i tre runder, til sammen 147,5 millioner kroner. Tildelingen til de to store bassenglaboratoriene er flere ganger benevnt «nødvendig oppgradering» i Forskningsrådets oversikter. Bevilgningene gjelder også for årene under byggeperioden, på grunn av at laoboratoriene skal være i drift i denne perioden.

LES OGSÅ: Her er flere saker om Ocean Space Centre

Tre tildelinger

Den første tildelingen siden 2014 fra Forskningsrådet til de to store bassenglaboratoriene er 50 millioner kroner til havbassenget. Det står i Forskningsrådets beskrivelse at bevilgningen gjelder for prosjektperioden fra 2014 til 2017. Pengene skal brukes til det som er benevnt som «nødvendig oppgradering». I beskrivelsen står det at pengene skal brukes til oppgradering av railing i havbassenget, oppgradering av flyttbar bunn og oppgradering av strømningsanlegget, også det i havbassenget.

Den neste tildelingen i Forskningsrådets oversikt er på 69 millioner kroner og gjelder for perioden fra 2016 til 2024. Her er tildelingen benevnt som «nødvendig oppgradering og utvikling».

foto
Testing: Nyskapingsbedriften Wavefoil testet for noen år siden ny teknologi i slepetanken, som også kalles skipsmodelltanken. Fra venstre gründerne Eirik Bøckmann, Audun Yrke og Erlend Vastveit. Arkivfoto Foto: Mona Sprenger, Gemini

Havbasseng og slepetank

Den tredje tildelingen er på 28,5 millioner kroner og gjelder for årene fra 2018 til 2023. Det går frem av beskrivelsen at oppgraderingene gjelder konkrete prosjekter i havbassenget og i slepetanken.

Noe av tildelingen denne gangen gjelder også for to andre deler av det maritime forskningssenteret: konstruksjonslaboratoriet og kavitasjonstunnelen.

foto
Skal stå: Dette er den eldste delen av det marintekniske bygningskomplekset på Tyholt, og det meste av det skal ikke rives når Ocean Space Centre vokser frem i årene som kommer. Foto: Marintek

«Trenger oppgradering»

Dagens havbasseng måler 50 ganger 60 meter, med 8,5 meters dybde. Slepetanken/skipsmodelltanken er det lengste av de hydrodynamiske laboratoriene og har hele 260 meter lengde og 10 meter bredde.

I en av tildelingene står denne begrunnelsen for hvorfor Marintek på Tyholt får statlig støtte til de to største laboratoriene: «Etter mange års drift trenger laboratoriene vesentlig og viktig oppgradering …»

Fikk 45 millioner i 2008

Utvides tidsperioden, er det rivingsklare forskningssenteret tildelt enda flere millioner fra staten. I prosjektperioden 2008 til 2010 ble de to bassengene tildelt 45 millioner kroner. Medregnet disse pengene, har staten gitt 192,5 millioner kroner til to laboratorier som begge skal rives og bygges nye.

foto
Vegar Johansen, en av lederne for det marintekniske forskningssenteret på Tyholt, forsvarer pengebruken på anlegg som snart skal rives. Arkivfoto Foto: Terje Svaan

Forsvarer pengebruken

Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean, forsvarer pengebruken til bassengene som skal tømmes og rives. Sintef Ocean driver og bruker det marintekniske forskningssenteret sammen med NTNU.

– Offentlige investeringer og støtte til forskningsinfrastrukturen på Tyholt har vært nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift i en lang periode. For å kunne levere utdanning, forskning og oppdragsforskning av ypperste kvalitet, og ikke minst ivareta ansattes og studenters sikkerhet i de opp til 80 år gamle anleggene, har jevnlige oppgraderinger og investeringer i utstyr vært helt nødvendig, sier Johansen.

– Ville ikke vært mulig

Han understreker at det er krevende og kostbart å opprettholde forsvarlig drift i dagens anlegg.

– Uten statsstøtten til forskningsinfrastruktur ville det ikke vært mulig for NTNU og Sintef å drive laboratoriene på Tyholt på en forsvarlig måte frem til Ocean Space Centre står ferdig, sier Johansen.

– Ikke bortkastet

Han legger til at investeringene i anleggene som skal rives ikke er bortkastet.

– Investeringene har bidratt til kunnskapsutvikling som gjør at miljøet er godt rustet for å bidra til utvikling og bygging av et topp moderne forskningsanlegg som skal støtte opp et verdensledende fagmiljø. Når vi går inn i arbeidet med å etablere Ocean Space Centre, er det nettopp erfaringene fra nåværende forskningsinfrastruktur som har gitt oss erkjennelsen av at dagens anlegg ikke strekker til, sier Vegar Johansen.

Gjenbruk av utstyr

Han legger til at investeringene i dagens anlegg fra et tidspunkt har gått til ikke-bygningsfast utstyr.

– Det vil si at utstyret vil bli brukt i det nye anlegget, sier Johansen.

Sintef-direktøren poengterer at kunnskapsmiljøet på Tyholt, inkludert forskningsinfrastrukturen, har skapt enorme samfunnsverdier.

– Gjennom årene er mellom 3000 og 4000 skipsmodeller testet og forbedret her, sier Vegar Johansen.

Overtar i august

Statsbygg skal 1. august i år overta kontordelen av Marinteknisk Senter. Etter den datoen starter arbeidet med å rive det gamle og bygge det nye anlegget. Et digert område på Tyholt vil bli byggeplass frem til cirka 2028.

Det marintekniske forskningssenteret Ocean Space Centre vil bli et av de mest kostbare forskningsanleggene som er gang er bygd i Norge.