Foran et fullsatt Folkets hus på Ranheim måtte byens politikerne svare beboerne på hvorfor det tilsynelatende er utbyggernes interesser som vinner frem i bydelen.
- Nå føler vi at vi har kolonister på besøk. Utbyggerne kommer hit, setter opp boliger, og drar igjen med en stor fortjeneste. Vi trenger nærsentre, grønne lunger, skoler og at de sju bekkefallene blir ivaretatt. Vi må sørge for at utviklingen ses i et 100-årsperspektiv, slik at vi bevarer kvalitetene bydelen har også for de som kommer etter oss, sier initiativtaker til folkemøtet, Tove-Merete Lilledal i foreningen Ranheim inn i framtida.
Åpner ekspressvei for syklister
Sprengt skolekapasitet
Et viktig tema for beboerne var skolekapasiteten i området. Da den nye Ranheim skole åpnet i 2010 gikk det ikke lang tid før kapasiteten var sprengt på grunn av den voldsomme boligbyggingen.
- Vi må vel ta selvkritikk for at kapasiteten ved den fine skolen som var sprengt da den var klar til å åpne, kommenterte Høyres ordførerkandidat Yngve Brox på vegne av bystyret da spørsmålet om en hvordan man skulle sikre en god bydelsplanlegging kom fra salen.
Beboerne ble noe beroliget over at Brox og flere sentrale bystyrepolitikere kunne love at den nye skolen som er planlagt på oversiden av E6 ved Ranheim kommer som planlagt i 2019. Verre var det å få oppfylt kravet om at den gamle skolen som benyttes i mellomtiden blir pusset opp.
- Etter forrige folkemøte lovet jeg dere at jeg skulle ta opp dette med rådmannen. Problemet er at det er betydelig mer komplisert enn først antatt. Kostnaden kommer til å bli på seks millioner, da er det litt mer enn maling som skal til, sa Brox.
- Private må få bygge og eie skolebygg
Mangler bydelssentrum
En annen ting som ble tatt opp var mangelen på kulturtilbud og møteplasser for beboerne.
- Det eneste kulturtilbudet som er ved Grilstad-utbyggingene er en benk med s-form, kommenterte ordstyreren for debatten.
Fra salen ble det fremmet krav om at både egne lokaler for kultur, handel, idrett og kafévirksomhet, alt som skal til for å lage et eget bydelssentrum og møteplasser for beboerne, måtte komme på plass samtidig som man utvidet med flere boliger. Det sa alle politikerne enige i, og lovet at ting var på gang.
- Det er satt av et eget senterområde ved Trægården. Men det er her i området hvor Folkets hus står som er det egentlige sentrum på Ranheim. Nå får vi plass til både en fritidsklubb og et bibliotek i tribuneanlegget i løpet av de neste årene. Det er viktig å samle ting nært hverandre. Både idrett og fritidstilbud til de som ikke driver idrett. Det vi mangler da er handel, og kanskje noen kafeer. Vi må regulere til dette formålet, men så må næringslivet flytte inn og skape disse tilbudene, sa Arbeiderpartiets Geir Waage.
Krever jernbane i tunnel
Det som også engasjerte stort på folkemøtet, var debatten om dobbeltspor på jernbanen som går rett gjennom bydelen, elektrifisering av denne og viktigheten av å få den inn i en tunnel. Tunnelen mente politikerne fra alle partier at var en god idé.
- En tunnel mellom Ranheim og Hommelvik det ideelle. Vi ser risikoen ved å legge dobbeltspor i dagens trasé både her og andre steder, det tar store arealer. Derfor tror jeg det også er best å få det i tunnel, sa Brox, som la til at han samtidig har en ambisjon om å skape om jernbanen til en bydelstransport for beboerne.
Mens de ulike partiene forklarte seg kom det imidlertid et betimelig spørsmål fra salen. Hvem kan love oss at toget faktisk stopper på Ranheim, slik at vi kommer oss til byen og Værnes, lød det, til stor applaus.
- Dette har Fylkestinget tatt initiativ til. Stasjonen skal være i drift fra 2017, lovet Brox.
Partiene var imidlertid ikke enige om hvorvidt man bør elektrifisere først, og så jobbe for å få sporet inn i en tunnel, eller utsette og så gjøre begge deler samtidig. Venstres Jon Gunnes var for det siste, mens KrFs Espen Hegge mente man må elektrifisere først.
Trønderbanen lover raskere reisetid
Disse veiene vil Miljøpartiet De Grønne stanse
Jordvern og høyblokker
Det siste store temaet var hvorvidt matjorda skulle vernes i området, og om man skal tillate at det bygges høyblokker. En beboer ønsket at det ikke skulle bygges høyere enn tre etasjer i hele bydelen. Dette var ingen av partiene enige i.
- Vi er for å bygge i høyden, på det viset kan man verne matjorda, sa Mariell Toven fra Sp.
- Vi har behov for 1650 boliger hvert år i Trondheim de neste 20 årene. Da kan man velge å bygge høyt, eller bredt. Jo breder vi bygger, jo mer konflikt med dyrkamark blir det, la Waage til.
Politikerne skal i løpet av høsten begynne behandlingen av en bydelsplan for Ranheim. Samtidig skal det også lages en grønn linje i Trondheim som skal verne dyrkamarka i byen på lik linje med den røde linjen som i dag verner markaområdene. Partiene anbefalte beboerne å organisere seg i velforeninger og samle seg for å bli part i høringsrunden for den nye bydelsplanen og grønnlinje-planen.
KOMMENTAR: Potet eller bolig?
KRONIKK: Landbruk eller bolig?