– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

– Jeg sitter i landskap her i Innherredveien, alle her gjør det. Jeg har mulighet til å trekke meg tilbake, vi har egne rom til det. Men jeg foretrekker stort sett landskapet, der er jeg tett på miljøet og får en «feeling» av hva folk jobber med. Jeg liker å være en del av teamet og atmosfæren det gir.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

– Jeg kjører stort sett bil, men jeg tar også toget innimellom. Den miljøbevisste delen av meg liker best å ta tog, men det går uansett ikke fra Leinstrand, så jeg må kjøre til stasjonen på Heimdal og ta toget videre. Med levering og henting i barnehage og skole og ikke så altfor mange avganger er det ikke så ofte det klaffer, så det blir dessverre oftest til at jeg kjører hele veien.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

– Det er det vanskelig å svare på, men jeg vil tro de vil si at jeg er løsningsorientert, engasjert og åpen.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

– Ja, det gjør jeg gjerne. Vi har blant annet både julebord, egen skidag og sommerfest og da er jeg selvsagt med.

– Er du også med på nachspielene?

– Nei. Nå er det ikke slik at jeg ikke liker nachspiel, men jeg foretrekker tid med familien i helgene.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

– Det var å si ja til jobben som leder. Jeg er født i Argentina, men flyttet derfra som 22-åring og havnet etter hvert i Trondheim. Jeg jobbet fire år for Pir II før jeg flyttet hjem igjen til Buenos Aires. Etter åtte år flyttet vi for to år siden tilbake til Trondheim igjen; fra storbyen til å bli bondekona på Leinstrand. Da vi kom tilbake ble jeg spurt om å lede arkitektene. Jeg er selv arkitekt i hjertet mitt, men jeg liker utfordringer og sa ja for en kort periode.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?

– Ved å være autentisk, nei ….si det! Det er vel heller slik at de ansatte inspirere meg, vi har et veldig bra team i et stimulerende arbeidsmiljø. Pir II vil noe med arkitekturen. Vi skaper god arkitektur, og god arkitektur skaper glede, eierskap og stolthet. Til sammen gjør det at vi inspirerer hverandre. Jeg er genuint interessert i medarbeiderne mine og er opptatt av deres faglig utvikling. Jeg ser dem og anerkjenner godt arbeid, samtidig som jeg utfordrer til konstant forbedring. Det gjelder å være faglig oppdatert og nysgjerrig! Jeg sier som en medarbeider nylig sa: «Pir II står for en urokkelig vilje og glede for arkitektur» og det inspirere oss alle.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Nei, men jeg kan godt bli det. Da jeg kom tilbake etter åtte år i Buenos Aires hadde mange av de jeg var kollega og venn med før sluttet, og nye vennskap må bygges over tid.

– Er du også familiens sjef?

– Nei, igjen må jeg si at jeg ikke kjenner meg igjen i det å være sjef. Vi er to voksne, en datter på tre år, en sønn på seks år og en liten valp på seks måneder, alle er vel litt sjef.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?

– Birken? Nei, der har jeg aldri deltatt. Jeg forsøker å trene, men det blir mindre enn jeg egentlig vil, det er rett og slett for lite tid. Når jeg trener blir det helst yoga.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?

– Nei, absolutt ikke, selv om ledelse innimellom er artig og disiplinerende for en rotekopp som meg. Men jeg vil helst utvikle faget jeg kan, og arkitektur er mye mer spennende enn ledelse. Jeg sa ja til å være daglig leder for snart to år siden, og jeg gleder meg til å bare være arkitekt igjen