- Vi får tilbakemeldinger fra folk som mener vi stenger tunnelene for ofte. Men vi gjør bare det vi må, sier Terje Sundfær, opplæringsansvarlig i Vegtrafikksentralen i Statens vegvesen region midt.

- Ikke fordi vi synes det er artig

Daglig stenger Statens vegvesen midtnorske tunneler på grunn av store og små hendelser. Og da kommer det gjerne telefoner fra publikum.

- Ikke alle forstår hensikten med å stenge tunnelene så ofte som vi gjør. Trafikkantene ser kanskje ikke grunnene til at tunnelene stenges så godt som oss. Vi stenger ikke fordi vi synes det er artig, vi gjør det for å ivareta sikkerheten, sier Sundfær.

For å gi folk et innblikk i hvorfor tunneler blir stengt har Statens vegvesen gitt Adresseavisen bilder og videoklipp som er fanget opp av overvåkningskameraer i og ved trønderske tunneler.

Kollisjon i Væretunnelen

Et av videoopptakene ble gjort i Væretunnelen, på E6 øst for Trondheim, i 2016. Klippet viser en kollisjon der en bil kjører inn i bakenden på en annen.

- Vi ser at trafikken begynner å gå sakte innover i tunnelen. Så er det noen som ikke oppfatter hvor sakte det går, og kjører inn i bilen foran. Dette er en typisk hendelse som gjør at tunnelen blir stengt. Når slikt skjer må vi varsle nødetatene, og sørge for at det er sikrest mulig for de som er igjen i tunnelen, sier Sundfær.

Løpsk bilhjul i Stavsjøfjelltunnelen

Et annet opptak ble gjort i Stavsjøfjelltunnelen, også det på E6 øst, i 2016. Klippet viser hva som kan skje når et hjul løsner i en tunnel med toveis trafikk.

- Her ser det ut som det er en lastebil som mister et hjul. Hjulet kommer over i motsatt kjørefelt, og en bil kjører på det. Også her er det nødvendig å stenge tunnelen for å hindre ytterligere hendelser, sier Sundfær.

Stjålet brannslukker i Grillstadtunnelen

Bildet nedenfor ble tatt utenfor Grillstadtunnelen en natt i juni 2017. Bildet viser to gutter som ifølge Statens vegvesen har stjålet et brannslukkingsapparat utenfor tunnelen, noe som førte til at tunnelen ble stengt.

Stjal brannslukker: Grillstadtunnelen ble stengt etter at to gutter stjal et brannslukkingsapparat i tunnelen en natt i juni 2017 ifølge Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

- Når et brannslukningsapparat i en av tunnelene blir fjernet blir tunnelen automatisk stengt for trafikk. Årsaken er at om det brenner i en tunnel så teller hvert sekund. Vi begynner imidlertid å få så god kameradekning i tunnelene at våre operatører raskt kan verifisere om det er snakk om en reell hendelse. Og - eventuelt åpne tunnelen raskt om det er snakk om hærverk eller liknende, sier Sundfær.

Mister last i Strindheimtunnelen

Et opptak som ble gjort i Strindheimtunnelen i 2016 viser hva som skjer når et kjørtøy mister noe av lasten sin.

- Det kan være flere grunner til at kjøretøyet mister lasten, kanskje er det lufttrykket som gjør det, sier Sundfær.

Han kjenner ikke til om Strindheimtunnelen faktisk ble stengt etter hendelsen som vises i videoopptaket. Men:

- I Strindheimtunnelen har vi to felt i samme retning, og da trenger man ikke nødvendigvis å stenge tunnelen ved hendelser. I dette tilfellet har ser vi gjenstander i høyre kjørefelt. Da har vi mulighet til å lede trafikken i venstre felt ved hjelp av kjøretøysignaler i tunnelen, påpeker han.

Kameraer nyttige

Ifølge Sundfær har Statens vegvesen god kameradekning av trønderske tunneler. På E6 mellom Trondheim og Stjørdal, på Nordre avlastingsvei i Trondheim og på E36 mot Orkanger har Vegtrafikksentralen mulighet til å se tunnelene i sin helhet.

- Kameraene er veldig nyttige, og de sier ifra automatisk til oss dersom noe skjer. Bare noen sekunder etter at en hendelse har oppstått får vi opp bilder på våre skjermer, sier Sundfær.

Terje Sundfær ved Vegtrafikksentralen i Trondheim Foto: Statens vegvesen

Tekniske problemer vanligste årsak

Ifølge Statens vegvesen er tekniske problemer som drivstoffmangel eller punktering årsak til 80 prosent av tunnelstengingene. Den nest vanligste årsaken er kollisjoner og ulykker med 15 prosent, mens brann eller røykutvikling er åsak til 5 prosent av tunnelstenginger.

- Hendelser som de man kan se på videoene skjer etter vår mening litt for ofte, men er ikke hverdagskost, sier Sundfær.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter