Langhelle fikk platekontrakt med Universal-baserte Allied Artists i 2012. I 2014 begynte han å spille inn albumet «Firestorm» i samme studio som Metallica spilte inn «The Black Album». Sangene skrev han for ti år siden.
- Dagen jeg fikk platekontrakt kommer jeg aldri til å glemme. Det var en helt fantastisk følelse å få en av mine største drømmer oppfylt.
Nå oppfylles snart nok en drøm når albumet kommer ut i løpet av året.
- Det blir en viktig dag i mitt liv som artist, låtskriver og gitarist. Kanskje også som menneske. Jeg prøver å holde nervene i sjakk, men dette er en «big deal». Det er mange artister på markedet for tiden, så jeg håper å finne gull i enden av regnbuen.
Kliss lik Kiss
Aldri ferdig utlært
Samme år som han fikk platekontrakt startet arbeidet med å utvikle Sindre til en ekte amerikansk artist. Det nordiske blonde håret ble farget svart som natten, han startet å bruke artistaliaset Rocky Kramer, og gikk gjennom en toårig prosess for å utvikle seg som sanger.
- Jeg er hovedsakelig låtskriver og gitarist, og hadde aldri planlagt å bli sanger. Først hadde jeg litt problemer med sangstemmen, men utviklet etter hvert en bra teknikk gjennom de to årene. Som musiker er man alltid student, man blir aldri ferdig utlært.
Rock for rollens skyld
Klassisk og elektrisk musikk
Langhelle vokste opp i en musikalsk familie på Tiller i Trondheim. Faren var førstefiolinist i Trondheim Symfoniorkester og spilte mye klassisk musikk for han og søsknene under oppveksten. Han begynte sin musikalske karriere med å spille fiolin, før han gikk over til gitar etter å ha hørt på Kiss og AC/DC. Det var også på denne tiden at han begynte å skrive sine egne låter, en slags krysning mellom klassisk musikk og elektrisk gitar ifølge ham selv.
- I ungdommen var jeg med i et band med navn Armed Science. Vi var et slags tenårings-Kiss, bare med litt enklere sminke. Vi var bare 16 år da vi gjorde dette, og kom til fylkesfinalen i Bjugn.
Tenåringsdrømmen var alltid å dra til USA for å bli rockestjerne.
- Etter å ha skrevet musikken var neste steg å få den ut, da fant jeg ut at jeg måtte forlate Norge til fordel for USA og Los Angeles. Jeg tenkte at musikken hadde potensial, og at jeg ikke måtte kaste bort dette, forteller han.
Men selv om han lever ut drømmen i Los Angeles, savner han fortsatt barndomshjemmet på Tiller.
- Jeg vil gjerne bruke mer av tiden min der sammen med familie og venner, noe jeg kommer til å gjøre når jeg blir mer etablert som artist og blir mer selvstendig. Mellom turneene selvfølgelig.
Ble overrasket av åtte gitarister på scenen
Fikk visumhjelp av Hillary Clinton
Han hadde ikke søkt om arbeidsvisum før han dro til USA, fordi han visste at han ikke var kvalifisert. Derfor ble løsningen å søke studentvisum. Han tok noen fag på universitetet mens han bodde hos en eldre dame i 80-årene. Hun hjalp ham å få kontakter innen plateindustrien, og arbeidsvisumet ble søkt om da han fikk platekontrakt.
- Søknaden ble godkjent av USCIS i USA, men dama i ambassaden i Oslo mente at kun Mick Jagger var kvalifisert til et slikt visum, sier han.
Da tok plateprodusenten affære og ringte Hillary Clinton, som igjen ringte ambassadøren.
- Da ble visumet takk og lov godkjent.
Gikk glipp av åttitallet
I dag er det lite med Sindre som minner om en moderne artist. Med sort, voluminøst hår ned til skuldrene, kullsvarte bukser og trang skinnjakke er han som tatt ut fra rockens storhetstid.
- Jeg ble født på nittitallet og gikk dessverre glipp av åttitallet. Under oppveksten var jeg ikke glad i å høre moderne musikk på radio, jeg ville heller høre på sanger fra tiåret før jeg ble født. Jeg ble inspirert av musikere med langt, svart hår og ville bli en del av dem, forteller han.
Er du redd å bli oppfattet som harry på grunn av imaget ditt?
- Det er et godt spørsmål. Stilen min fungerer godt i USA, når folk treffer meg for første gang spør de om hvilket band jeg tilhører. Folk forstår at jeg er rockeartist ut i fra imaget mitt, sier han.
- Flaks at Rockheim er i Trondheim
Et navn som er enkelt å uttale
Musikkstilen er inspirert av Pink Floyd, AC/DC og Michael Jackson. Langhelle har tro på at musikken også kan slå gjennom i Europa.
- Alle disse har album som er de mest solgte i verden. Musikken jeg liker og er inspirert av er populær, og jeg har fått god respons på albumet mitt fra mange i bransjen som tror at det kan bli stort. Den har ikke bare potensial som album, men også som soundtrack til film. Musikken er veldig intens, forteller han.
Hva med artistnavnet ditt?
- Egentlig ville jeg bruke mitt eget navn, men da jeg flyttet til USA skjønte jeg at det kunne bli et problem å uttale det. Jeg bestemte meg for å velge et navn som amerikanerne allerede kan. «Rocky» fordi det er en av mine favorittfilmer, Kramer fordi «alle» kjenner Cosmo Kramer fra Seinfield. Fordelen med navnet er at alle husker det, og sånn sett er det et smart valg.
Bruce satte Granåsen på verdens rockekart