«Hvor frie er vi egentlig i møtet med en forfører?» står det i programteksten til Ivar Furre Aams fysiske teater «Stammen».
Det visste jeg ikke i utgangspunktet, og etter en og en halv time i kjelleren i Teaterhuset Avant Garden under premieren på denne forestillingen, er jeg ikke spesielt klokere.
LES OGSÅ: Holder så det suser i skogen
Ivar Furre Aam (som mange kjenner fra flere av Lisa Lies oppsetninger) har med seg Karl Flyman i «Stammen»; der de til dels er inne i steinalderhula si og lurer på om alt allerede er oppdaget, dels i selve teaterrommet der de faktisk er. De forholder seg til vegger, tak, scenelys, og ikke minst publikum – samt et tilsynelatende drømmelandskap, en himmel full av skyer, som ganske snart viser seg å være en stor ramme strukket med plast og dandert med solide doser såpeskum. Gitaren til Lars Ove Fossheim (Broen) er en ekstra dimensjon i forestillingen, en flott bonus i forhold til hva som loves i programheftet.
Avant Garden kan havne i signalbygg på Brattøra
Gjennom bevegelse, observasjon og dialog forholder de to seg til den fysiske rammen som omgir dem, til hverandre og til publikum. De snakker på svensk, vestlandsk, nordnorsk og trøndersk; og tar oss med på en oppdagelsesreise i (litt) tid og (mest) rom.
«Stammen» er ingen kjedelig forestilling, det foregår ting, den er morsom, den er leken, den er luftig, den er fysisk intens. Den foregår i et spenn av maskulin spenst og kraft og infantil undring. Et høydepunkt er når de to, i barnlige guttete positurer, gir seg til å observere og beskrive publikummerne enkeltvis. Da legger de ikke mye imellom.
Bastard med publikumsrekord
Om «Stammen» er en viktig forestilling er jeg mer usikker på. Jeg er usikker på om det er mye her som går meg hus forbi, eller om den først og fremst er et lekent overskuddsfenomen. Sistnevnte er helt legitimt, og dessuten kan alltids Karl Flyman melde seg på i Norske Talenter med sitt mimende rumpehull.
Sjokkert etter dildo-scene
Nevnte muskelspill var i hvert fall forestillingens øyeblikk, da publikumsfnisingen ble blandet med et lett beklemt «tør jeg se på dette?»