Debutromanen til svenske Holmén, som er den første i en trilogi, lukter svidd fra første stund. Harry «Kvisten» Kvist, 34 år, arret, lungesvak bokser som fikk karrieren innstilt på grunn av gamblingjuks, livnærer seg nå som pengeinnkrever i et Stockholm preget av økonomisk depresjon, store forskjeller på fattig og rik, med en begynnende påvirkning av nazisme og fascisme hos overklassen. I gatene lukter det hestemøkk, brune bønner og fattigdom.
Under et hardhendt pengeoppdrag hos en bedrestilt, blir vedkommende funnet drept dagen etter at Kvist var der og han blir koblet som hovedmistenkt for mordet. Men det finnes et vitne som kan gi Kvist alibi, prostituerte Sonja, som mye av romanen handler om å finne. Men det er krefter som vil at vår mann ikke skal få vern for et mord han ikke har begått.
LES OGSÅ: Fascinerende fra Trondheims kriminelle fortid
Moderne vri på klassisk spenning
Listig lek med krimsjangeren med Johan Harstad
Setter Grønland på krimkartet
LES OGSÅ Mørk spenning fra Island
Kvist tåler noen runder i fengsel, med juling og loppebitt. Han har sittet inne før, da for usedelig oppførsel mellom menn, dømt av paragraf atten.
For Kvist har sansen for skinkeritt og sprit, sigarer og Strindberg. Doris, den sprøytenarkomane overklassekvinnen i pels,
legger sin elsk på ham og tar ham med på champagnerunder på dyre restauranter, inntil flatlusa begynner å klø. Men har Doris en plan utover at hun synes at Kvist er en festlig og annerledes fyr?
Brennaktuelt og innfløkt fra Joly
Historisk krim som flørter med klassikerne
Tåler flere gjensyn med denne hovedpersonen
Eventyrlig bra gjensyn med Fred Vargas
Apokalyptisk triumf fra Nesbø
Holmén har tegnet et livaktig bilde av en røff kis i et røft miljø, i et språk som hamrer og slamrer som et togsett. En lurvende energi, som en kan finne i romanene til Charles Bukowski, James M.Cain («Postmannen ringer alltid to ganger»), eller hos Jim Thompson («Morderen i meg»), kiosklitteraturens Dostojevskij. Tversoversløyfekrimmen til Raymond Chandler og Dashiell Hammett, som Holmén er blitt sammenlignet med, blir for pyntelig i denne parallellen, her er det flere samfunnstapere, hyppigere hosteanfall, blod, sæd og mange meter unna forfinede uttrykk.
Spenning skyhøyt over gjennomsnittet
Skriver med djevelsk nerve
Ingen ny høyoktanthriller fra LaMotte
Gedigen nedtur fra Arne Dahl
Forfatteren har rett og slett skrevet en knallhard uppercut fra underverdenen, og det har blitt etsende rått. Leseren er herved advart.
Anmeldt av STEIN ROLL