At to forskningsmiljøer fra samme institutt rykket opp i elitedivisjonen som Senter for fremragende forskning, har aldri skjedd før.
To nye prestisjesentre til Trondheim
Fysikkmiljøet ved NTNU stakk av med begge de nye sentrene som ble tildelt NTNU.
Professor og senterleder Alex Hansen fikk nyheten allerede tirsdag ettermiddag, men måtte love å ikke fortelle kollegene noe.
- Jeg måtte bare gå hjem for ikke å røpe meg, forteller Hansen.
Bare kvalitet teller
I forveien var det ekstra nervøsitet fordi de to miljøene var redde for å ødelegge for hverandre. Men Hansen fikk forsikringer om at utvelgelsen kun skjer etter faglige mål. Selv om pengene kommer fra Forskningsrådet, er det en internasjonal komité med eksperter som rangerer søkerne etter vitenskapelig kvalitet. Senter for fremragende forskning (SFF) blir man ikke for lang og tro tjeneste. Målet er å lgi dyktige forskningsmiljøer muskler til å bli sentre som markerer seg på øverste nivå internasjonalt.
Fire nye forskningssentre til Trondheim
Senterstatusen innebærer at de to miljøene får 13 millioner hvert år i ti år fremover. I tillegg skyter NTNU inn like mye. SFF-navnet betyr også at man kommer i en langt gunstigere posisjon for å tiltrekke seg EU-midler og andre eksterne pengekilder.
- Her gjelder Matteus-prinsippet. De som har, skal få enda mer, sier en særdeles fornøyd Alex Hansen.
- Jeg regner med en tidobling av aktiviteten. Senterstatusen virker som en magnet på dyktige forskere vil komme hit. Det handler ikke bare om å gjennomføre forskningsprosjekter. Vi ønsker å skape folk som er i stand til å drive frem ting på egen hånd.
Nye senter for fremragende utdanning
Porøsmiljøet er tverrfaglig med folk både fra fysikk og kjemi og opplever at de aldri helt passer inn i Forskningsrådets satsinger. Men denne gangen ble det full klaff.
- Stort. Fantastisk. Nå kan vi gjøre en masse.
- Disse sentrene skal helst føre til forskningsgjennombrudd, kan du love det?
- Jeg tror vi er på god vei, sier Alex Hansen.
Porøs
Professorens fagfelt handler om hvordan væske og gass oppfører seg i porøse stoffer. For eksempel olje og gass i havbunnen, vann i grunnen eller korn i en silo. Kan man kontrollere kornstørrelsen på mørtelen i betongen, så kan man tidoble styrken, nevner Alex Hansen, som et eksempel. Fagfeltet spenner fra ren teori til anvendelse i de forskjelligste sammenhenger. NTNU-forskerne skal samarbeide med forskere ved Universitetet i Oslo i SFF-senteret.
Spenn til spinn
Den andre faggruppen ved institutt for fysikk som får SFF-status er miljøet som forsker på spinntronikk og ledes av professor Arne Brataas. Kanskje foregår feiringen til glad jazzmusikk på Bourbon Street? I alle fall er mange fra fagmiljøet på konferanse i New Orleans denne uken.
NTNU ansetter nobelprisvinner O'Keefe
- I første omgang vil spinntronikk komplettere det elektronikk gjør i dag, og vi vil få andre funksjonaliteter, sier professor Jacob Linder, som er av de få som holder fortet på Gløshaugen. Noen anvendelser av spinntronikk har allerede kommet, blant annet i harddisker og magnetisk hurtigminne i datamaskiner.
Nytt terreng
Forskning på spinntronikk foregår ved universiteter verden over og i store elektronikkselskaper. Dagens digitale elektronikk bygger på elektrisk spenning, enten på eller av. Dette er energikrevende og fører til mye varmetap. En superdatamaskin krever enorme mengder energi for å kjøles ned.
Nå blir det mer førerløst på fjorden
Spinntronikk handler om å utnytte andre egenskaper ved elektroner enn ladning. Tilsynelatende spinner elektroner rundt sin egen akse. Lykkes man å utnytte denne og andre kvantemekaniske egenskaper, kan det spare en masse energi og samtidig åpne muligheter for større ytelse og andre funksjoner. Nanoteknologi står helt sentralt i denne forskningen. NTNU-miljøet skal samarbeide tett med forskere i Tyskland og Nederland.
NTNU har fem aktive SFF-sentre. I tillegg til de to nye har universitetet Senter for nevrale nettverk under ledelse av May-Britt Moser, Senter for autonome marine operasjoner og systemer, Asgeir Sørensen, senter for molekylær inflammasjonsforskning, Terje Espevik og senter for biiodiversitetsdynamikk, Bernt-Erik Sæther.