Stjørdal: – Det viktigste vi kan gjøre for mindreårige er å sørge for at de ikke forlater familien. Men vi mener en slik ordning også må gjelde enslige mindreårige asylsøkere. I så fall må vi ha egne tilrettelagte lokaler og områder for dem, slik vi har i dag, sier Teigen.

Han viser til at kontrollen med enslige mindreårige asylsøkere i dag er større enn med andre asylsøkere, enten de venter på svar eller har fått avslag. Også i modellen som Frp nå ønsker, skal barnevernet, Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og andre etater gjøre sin jobb med å ta vare på barn som kommer til landet.

- Alle politikere både på venstre og høyresiden har vært bekymret for enslige mindreårige som forsvinner. Det vil løse seg, fordi man har kontroll på dem som er her. Da vil man forhindre at folk blir dratt inn i kriminelle miljøer og utsatt for fæle ting, sier Teigen.

Han er mindre bekymret for at et system med lukkede mottak vil føre til større grad av parallellsamfunn, der folk ulovlig oppholder seg i Norge. Teigen viser til at dette er et mindre problem i dag enn for noen år siden.

Utdatert

Adresseavisen møter ham på landbruksmessa Agrisjå i Lånke i Stjørdal, der Teigen, som er førstekandidat for Frp i Nord-Trøndelag står på stand. Han er trolig mer kjent for sin rolle som rådgiver for den omstridte integreringsministeren Sylvi Listhaug, som torsdag kom med utspillet om lukkede asylmottak. Teigen argumenterer kraftig for at det er riktig å sette alle som har fått avslag på sine asylsøknader, og alle asylsøkere der det ikke foreligger sikker identitet, i lukkede mottak. Bare den førstnevnte gruppen utgjør i dag 1600 personer.

Utspillet ble forsvart av Frp-leder Siv Jensen under en debatt på NRKs Politisk kvarter fredag morgen.

- Vi står midt oppe i en vanskelig tid. Siden januar 2015 er 536 uskyldige ofre brutalt drept i terrorhandlinger. Vi skal ha sympati, kondolanse og varme i samfunnet når noe sånt skjer. Men det må ikke stoppe der, vi må ha tiltak. Jeg er sikker på at folk er lei av at det ikke skjer noe. Det har skjedd drap og terrorhandlinger utført av folk som nettopp er kommet inn i Europa, eller er her ulovlig. Vi mener det er helt legitimt å sette asylsøkere som har fått avslag, eller som vi ikke kjenner identiteten til, i lukkede mottak, sier Teigen.

Han viser til at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og asylinstituttet ble til under helt andre forhold enn dagens situasjon.

Åpner for å endre grunnloven

I Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) heter det at man ikke preventivt kan frihetsberøve noen og om noen skal interneres må man vite at de utgjør en konkret risiko. Dere snakker om å «utfordre» konvensjonen, men det du skisserer er vel klare brudd?

- Flere land har utfordret dette. Det viktigste for oss er at EMK er skrevet i en helt annen tid og av folk, som ikke var forberedt på den situasjonen vi har nå. Vi kan ikke la en eller annen konvensjon diktere at vi skal sette potensielle terroristers rettigheter foran det norske folk. Det vil jeg aldri være med på. Dersom det bryter konvensjonene, så får det så være. Da må vi endre konvensjonene, sier Teigen, som kritiserer andre partier for ikke å ha løsninger eller gjøre nok.

EMK er i dag nedfelt i grunnlovens paragraf 94, så du ønsker altså å endre grunnloven?

- Hvis de sier at det må gjøres, så vil jeg endre det lovverket som må til, enten det er snakk om grunnloven eller konvensjoner. Jeg vil ikke fire på tryggheten til folk flest, sier Teigen, som sier det finnes ulike juridiske vurderinger av saken, også flere som har konkludert med at det ikke vil være nødvendig med lovendring.

Vil kutte ankemulighet

Frp-kandidaten snakker om at det selvsagt vil være slik at vanlige asylsøkere, der identiteten er kjent og vedkommende er vurdert å ikke utgjøre en trussel, skal få bo i vanlige mottak.

- Mange mister papirer, men kanskje får vi flere med papirer. De som møter uten, skal på lukkede mottak til id er avklart. De sitter selv på nøkkelen til dette. Det er de selv som kan oppgi hvor de kommer fra, hvordan byen ser ut, familiekrets osv. Om du ikke lyver, og samarbeider med norske myndigheter, kan den prosessen gå fort.

- Hva slags klageadgang skal finnes, skal klager behandles av domstolene?

- Du er identitetsløs til du ikke lenger er det. Jeg ser ingen grunn til at man skal kunne anke det eller påklage det. Man skal ikke i fengsel, man skal være under kontroll. Det må ikke brukes fengselskapasitet til dette, sier Teigen.

Misliker Trump-sammenligning

Norge er kritisk til at land som Russland, Ungarn og Tyrkia ikke overholder menneskerettighetene. Vil det ikke være problematisk å peke på slike brudd dersom man selv setter dem til side?

- Det blir spesielt å bli sammenlignet med land som Russland og Tyrkia, land som ikke har religionsfrihet, ytringsfrihet eller respekterer homofiles rettigheter. Vi skal verne om friheten og tryggheten til det norske folk. Skal vi ivareta våre verdier, så er det grunnleggende at vi har kontroll med hvem som befinner seg i landet vårt. Det er ikke snakk om at vi i neste omgang skal utvide dette.Vi kommer ikke til å bryte konvensjonene for å gjøre det som Russland eller Tyrkia. Det er en absurd sammenligning, sier Teigen.

Men mister vi ikke vår troverdighet dersom vi selv ikke forholder oss til regelverk vi kritiserer andre for å bryte?

- Norge er et fantastisk land. Vi tar utrolig godt vare på våre borgere og de som kommer hit. Det minste vi kan gjøre er å sørge for at vi får identifisert de som kommer hit. Jeg føler ikke at det går ut over vår legitimitet. Mange land i Europa vil ha full forståelse for at vi må sette tryggheten til det norske folk foran. Vi kan ikke ofre det for å ivareta en teoretisk legitimitet. Vi er det beste landet i verden, vil jeg hevde. Da har vi all grunn til å kritisere andre som bryter ordninger, sier Teigen.

Enkelte kritikere har advart og ment at deres retorikk er lik Donald Trumps når dere snakker om å «utfordre» internasjonale konvensjoner og avtaler?

- De må gjerne snakke om Trump, men jeg bryr meg ikke så mye om det. Dette er et mye mer velfundert og gjennomtenkt forslag, som er faktabasert, sier Teigen

- Men vi er ute etter å gjennomføre dette. Da må man utfordre menneskerettighetene. Forslaget vi kommer med er ikke prøvd i menneskerettighetsdomstolen, når det gjelder en slik situasjon. Det kan åpne for at det er hensyn, som nasjonal sikkerhet, som står over andre hensyn. Slik det har vært gjennom tiden. Da mener jeg at det vil være viktig å prøve det. Og om det er i strid med konvensjonen så må vi åpenbart gå inn for å endre den dersom det ikke er nødvendig.

Solberg: – Gammelt forslag fra Frp

Adresseavisen har spurt statsminister Erna Solberg (H) hva hun synes om forslaget til Sylvi Listhaug (Frp) om at asylsøkere med uavklart ID og søkere avslag på asylsøknad, skal settes i lukkede mottak. Hun svarer per e-post:

- Dette er et gammelt forslag fra Frp, som jeg er godt kjent med. Vi forhandlet om innvandringspolitikken i Nydalen og ble enige om regjeringens politikk på dette området. Vi ble enige om ikke å utvide grunnlaget for hvem som kan settes i lukkede mottak, men utvide kapasiteten i lukket mottak for å kunne bruke hjemmelen mer aktivt. Ingen av disse er i strid med menneskerettighetene fordi vi mener det er et rom for å ivareta nordmenns sikkerhet, kampen mot terror og en ansvarlig asylpolitikk innenfor menneskerettighetskonvensjonene. Generelt å sette alle asylsøkere med avslag i lukket mottak, er ikke regjeringens politikk, skriver Solberg.

Hun slår fast at Høyre er helt enige med Frp om at en «streng, men rettferdig innvandringspolitikk».

- Det er viktig at de som får avslag reiser tilbake til hjemlandet sitt. Vi vil fortsette å føre en aktiv returpolitikk, skriver Solberg.