Det er den nye gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen som førte til at Trondheim Renholdsverk (TRV) og Rambøll  Norge møttes i Sør-Trøndelag tingrett 7. til 10. november i år.

Rambøll ble engasjert for å prosjektere ny gjenvinningsstasjon, og for å være prosjektleder for TRV i byggeprosjektet.

Prosjektet endte på en prislapp på 112 millioner, nesten 20 millioner mer enn planlagt. I juni uttalte daglig leder i Renholdsverket, Knut Eirik Ballestad, at han ikke ville sende ekstraregningen til byens innbyggere. Saken havnet derfor i retten, og sist fredag var dommen klar.

- Grov uaktsomhet

Trondheim Renholdsverk hadde to krav: De ville ha tilbakebetalt 4,3 millioner for det de mente var for mye utbetalt honorar til Rambøll. I tillegg krevde de inntil 6,5 millioner i erstatning for dårlig rådgivningsarbeid.

Rambøll mente på sin side at de fremdeles hadde utestående krav, og krevde i motsøksmålet at Renholdsverket måtte betale dem drøyt tre millioner kroner.

Rambøll ble frifunnet av tingretten for tilbakebetaling av honorar, men ble dømt til å betale 1 483 114 kroner i erstatning til Renholdsverket. «Retten finner etter en totalvurdering av det ovennevnte at det foreligger grov uaktsomhet knyttet til Rambølls håndtering av sine omsorgsforpliktelser overfor Renholdsverket», skriver tingretten i dommen.

Samtidig ble Renholdsverket dømt til å betale nesten tre millioner kroner til Rambøll i utestående betalinger.

Prosjektet ble utvidet

Kontrakten ble inngått i februar 2013, men i juni samme år ønsket imidlertid Renholdsverket å vurdere en samlokalisering av gjenvinningsstasjonen med farlig avfall på Heggstadmoen. Ifølge dommen er en sentral del av tvisten mellom partene om det ble utarbeidet og avtalt et nytt honorarbudsjett etter at prosjektet ble utvidet.

Ifølge dommen mente Trondheim Renholdverk at de hadde betalt 4,3 millioner kroner for mye i honorar sammenlignet med avtalt honorarbudsjett på 6,6 millioner kroner. Renholdsverket viste til at Rambøll ikke hadde varslet om honoraroverskridelsen, og at firmaet derfor hadde tapt kravet på ytterligere honorar.

24. april 2015 fikk Renholdsverket en oppdatert betalingsplan fra Rambøll. Renholdsverket reagerte da på at sluttsummen for Rambølls honorar var steget fra fire millioner kroner til drøyt elleve millioner kroner. Etter dette ble det avholdt flere møter angående honoraret, uten at de ble enige om hva som var innrømmet, sagt eller avklart i møtene. Partene var også uenige om når Renholdsverket varslet at de ikke ville betale ytterligere fakturaer fra Rambøll.

- Ikke avtalt

Rambøll mente at det ikke var avtalt noe honorarbudsjett for den utvidede avtalen, og at det avtalte budsjettet gjaldt det opprinnelige prosjektet.

Ifølge Rambøll var det ikke deres risiko at det ikke var tid til å avtale et nytt honorarbudsjett når prosjektet ble endret. Selskapet viste også til at TRV fortsatte å betale honorar til Rambøll i åtte måneder etter at det anførte honorarbudsjettet var overskredet. I tillegg ble det vist til at Renholdsverket syntes å ha en manglende intern styring på økonomien, og at under to møter i juni 2015 var ikke honorarbudsjettet tema.

I dommen konkluderer tingretten med at posten «generelle kostnader» ikke kan anses som et avtalt honorarbudsjett, og dermed kan heller ikke Renholdsverket kreve tilbakebetaling med utgangspunkt i «budsjettet» og manglende varsling. Kravet på 4,3 millioner ble derfor avvist av tingretten.

180 tonn ble 18 tonn

Renholdsverket mente at en konsekvens av Rambølls mangelfulle håndtering, var en kostnadsoverskridelse på over 20 millioner kroner, og dette var å anse som grov uaktsomhet. I sitt erstatningskrav argumenterte TRV for at de ville ha igangsatt kostnadsbesparende tiltak eller stanset prosjektet dersom Rambøll hadde overholdt sin varslingsplikt. Som et konkret eksempel viste TRV til at Rambøll i sin prosjektering oppga nødvendig armeringsjern til 18 tonn, mens det krevdes 180 tonn – en merkostnad på to millioner.

Rambøll anførte på sin side at ingen av grunnvilkårene for erstatning var oppfylt, og at det uansett ble reklamert for seint. Selskapet avviste at det forelå feil ved deres prosjektgjennomføring, og avviste også at det var gjort feil i koordineringsarbeidet mellom entreprenørene. Rambøll erkjente imidlertid feilen i beregningen av armeringsjern og framholdt at dette var en tastefeil. De mente likevel ikke at Renholdverket hadde bevist at denne feilen hadde medført økonomisk tap. I dommen framgår det at Rambøll mener det er sentralt at de ikke var engasjert som totalentreprenør og ikke hadde påtatt seg ansvar for en sluttsum. De avviste at de hadde opptrådt uaktsomt – og «opplagt ikke grovt uaktsomt».

- Rådgivningsfeil

I dommen konkluderer Sør-Trøndelag tingrett med at Rambøll på flere sentrale områder har begått rådgivningsfeil og brutt den strenge profesjonsnormen som gjelder for prosjektledere.

Ifølge retten burde Rambøll ha sørget for at det ble utarbeidet et nytt honorarbudsjett når prosjektet ble utvidet, og den avviser Rambølls argument om at det ikke var tid til dette. «Rambøll burde som stor profesjonell aktør ha sikre rutiner på at egne kontraktsdokumenter var i orden før oppstart av et så vidt stort oppdrag», skriver tingretten. Retten understreker at Rambøll, som den profesjonelle rådgiveren, burde ha foretatt en avklaring om roller og forventninger mellom partene.

Tingretten konkluderer også med at Rambøll må klandres for manglende økonomirapportering og varsling av overskridelser i budsjettet: «Rambøll burde derfor på et tidligere tidspunkt og på en tydeligere måte orientert Renholdsverket om at den totale kostnadsrammen på 97 millioner ville bli overskredet med nesten 20 millioner», skriver Sør-Trøndelag tingrett.

Retten mener også Rambøll må klandres for at de i flere tilfeller håndterte endringsmeldinger fra delentreprenører uten å involvere byggherren TRV.

På bakgrunn av dette konkluderte altså retten med at Renholdsverket har krav på 1,48 millioner kroner i erstatning.

- Gå grundig gjennom

Daglig leder ved Trondheim Renholdsverk, Knut Eirik Ballestad, sier at Renholdsverket nå vil vurdere om de skal anke dommen.

- Mitt mål med å saksøke Rambøll var å unngå at byens borgere måtte ta regningen for overskridelsene. Når dommen sier at vi må ta mesteparten av regningen likevel, kan jeg ikke være fornøyd, sier Ballestad.

- Når det er sagt, har vi fått medhold i at vi er fratatt muligheten for å redusere overskridelsene og retten mener at vi har gjort riktig i å prøve saken for retten. Når spriket mellom vårt krav og resultatet likevel er så stort, er det jo naturlig å vurdere en ev anke, legger han til.

Kommunikasjonssjef i Rambøll, Nina Kristin Amdahl, sier hun ennå ikke har fått lest dommen og derfor ikke kan kommentere den.

Den nye gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen ble nesten 20 milioner kroner dyrere enn planlagt. Daglig leder Knut Eirik Ballstad (i midten) vil nå studere dommen fra Sør-Trøndelag tingrett før han avgjør hvordan Renholdsverket skal reagere. Her sammen med kunde Per Ketil Jonsvold (t.h) og driftsleder Dragana Skjøstad etter at anlegget ble åpnet. Foto: Jens Petter Søraa