Beskyttelsen av F-35 flyene på Ørland flystasjon utenfor Trondheim ble slaktet da de første landet i Norge 3. november 2017. Forsker Ståle Ulriksen ved NUPI og Sjøkrigsskolen reagerte slik, i Adresseavisen:
– Jeg blir skremt. Vi har visst i så mange år at disse flyene skulle komme. Jeg blir rett og slett rystet.
Men hvorfor risikerer milliardinvesteringen F-35 å bli stående i plasttelt på Ørland?
Hvorfor hadde ingen krevd at avansert luftvern mot fiendtlige fly, og mot langtrekkende missiler, måtte være på plass?
Og hvor troverdig er egentlig styrken på Ørland som skal forsvare basen mot inntrengning?
To forklaringer på plasttelt og lav sikring
Aftenposten har vært i kontakt med en rekke offiserer i og utenfor Luftforsvaret. De forteller alle det samme:
Den ene forklaringen er at «nye Ørland» ble planlagt og bygget som en «fredsbase», som angivelig ikke trengte beskyttelse.
Skal bygge kampfly-hangarer for én milliard
Den andre er økonomi. Kostnadene var allerede skyhøye. Man var redd nye krav om beskyttelse kunne true F-35 planen og utbygging av Ørland.
Fikk strengere sikkerhetskrav
Lenge før F-35 flyene landet 3. november i fjor var imidlertid et høyt spenningsnivå mellom NATO og Russland et faktum.
Det er en av grunnene til at det nå pågår bygging av nytt, dobbelt, piggtrådgjerde rundt Ørland. Og at Forsvarsbygg den 7. desember 2017, etter at de første F-35 flyene landet, inngikk en kontrakt til 1,1 milliarder for bygging av 12 doble sheltere for F-35.
Høyt oppe over nye kampfly
USA har sagt klart fra at de mener sikkerheten på Ørland er for dårlig.
– De initielle vurderingene av beskyttelse kom ikke fra amerikanerne. Vi måtte sette noen påler i bakken selv, så vi hadde noe å starte med. Men da vi fikk kravene fra amerikanerne lå de høyere enn påleggene vi hadde gitt. Så vi må gjøre noen ekstra tiltak for at sikkerhetsnivået skal være tilfredsstillende og akseptabelt, sier forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen til Aftenposten.
I en tale til Oslo Militære Samfund mandag 22. januar var forsvarssjefen klar:
– Det gjenstår mye før alle F-35 er fullt ut operative, og Ørlandet er ferdig utbygd som ny kampflybase.
Flyttet alt luftvern til Ørland
Derfor kommer det mer beskyttelse, der noe allerede er vedtatt. Forsvarets forskningsinstitutt er i sluttfasen av et prosjekt om utvidet sikring og beskyttelse, bestilt av forsvarssjefens stab.
- Jeg forutsetter at Norge jobber mot å nå toprosentmålet
Norge har pr. i dag to små enheter med luftvern. Frem til 2014 hadde Ørland og Bodø flystasjon, som på sikt skal legges ned, hver sin.
Fordi kravene til bedre beskyttelse av Ørland er skjerpet er nå begge enheter her. Det betyr at Bodø, som frem til 2020 huser F-16-flyene som i praksis skal beskytte Norge om noe skjer, til daglig er uten luftvern.
Fra økonomifokus til behov for beskyttelse
Beslutningen om å kjøpe F-35 kampfly ble tatt i 2008. I 2011 kom daværende forsvarssjef Harald Sundes fagmilitære anbefaling for ny innretting av Forsvaret.
Internt i Luftforsvaret hadde flere advart mot å «legge alle egg i én kurv».
Men ikke minst av hensyn til økonomi anbefalte Sunde å samle all kampflyvirksomhet på Ørland, også flyene som står for utrykning for NATO. Bakkebasert luftvern og Luftforsvarets mobile baseforsvar ble anbefalt flyttet hit.
I dag fløy to F-35 over Trondheim
Da Stortinget vedtok hovedbase på Ørland i 2012 ble det likevel bestemt at utrykningsflyene skulle plasseres på Evenes.
2015: Kravet til beskyttelse skjerpes
Våren 2015 var Forsvarsbyggs direktør Frode Sjursen i Oslo Militære Samfund. Her sa han at «vi bygger en kampflybase på Ørland til ca. 10 milliarder kroner, men har ikke penger til å bygge sikre betongbunkere til flyene».
Samme høst forelå et nytt fagmilitært råd, denne gang fra Haakon Bruun-Hanssen, der listen ble lagt høyere. Krav til luftvern var langt mer konkret, og langt mer omfattende.
«Ørland og Evenes har et spesielt behov for å bli tilført relevant luftvern som fritar kampflyene fra å beskytte egne flyplasser og andre vitale objekter,» het det.
Det var ikke lenger nok med systemet NASAMS, som har begrenset rekkevidde. Langtrekkende missiler med sensorer, og tre luftvern-stridsgrupper skulle på plass. Men det var ikke på plass da F-35 landet.
Så, i november 2016 ble ny langtidsplan for Forsvaret vedtatt, med ytterligere krav til sikring.
I dag sier forsvarssjef Bruun-Hanssen:
– Vi driver en oppbygging av Ørlandet for å ta imot alt rundt F-35. Det er et omfattende arbeid, over flere år. Det har vært helt nødvendig å prioritere kritisk infrastruktur, som skvadron- og vedlikeholdsbygg og forlenget rullebane. Så kommer hangarer etter hvert, og økt plass til luftvern.
De nye shelterne skal stå ferdig vinteren eller våren 2020. Da skal Forsvaret ha mottatt over 15 F-35. Langtrekkende luftvern ventes i 2025.
Nærforsvaret av Ørland: Ikke egentlig en kampstyrke
Soldatene som beskytter Ørland mot inntrengning på bakken utgjør det som kalles et mobilt baseforsvar, eller «beskyttelsesenheten». Den teller ca. 200.
Det er soldater samt personell med ingeniørbakgrunn, som står for inn- og utkontroll, sikring og beskyttelse av all aktivitet, og som skal kunne flyttes, sammen med kampfly, også til utlandet som under Libya-oppdraget i 2011.
ADRESSEAVISEN MENER: F-35 lander mykere enn fryktet
I luftforsvarssammenheng betegnes styrken som en kampenhet, i hærforstand er den det ikke. Kritikere mener at basen i dag er for lett å angripe.
Hevder at departementet ikke ønsker innspill
Kilder som satt sentralt i Luftforsvaret da «nye» Ørland flystasjon ble planlagt sier debatten om beskyttelse gikk høyt, internt:
Flere mente at det ville være kostbart, at Norge uansett hadde så god tid på å forberede seg på en konflikt at man ikke trengte beskyttelse, heller ikke luftvern.
Andre mente at dette var galskap, og at det ikke var sikkert at verden ville forbli like fredelig.
En toppoffiser sier at man i Forsvarsdepartementet heller ikke ønsket pågang om beskyttelse. Ekstra utgifter kunne true godkjennelsene for F-35-kjøp og utbygging av Ørland.
En kilde som gjennom flere år har vært sentralt plassert i departementets kampflyprogram kjenner seg delvis igjen i dette. Vedkommende sier at det kom løse innspill fra Luftforsvaret, men at det var tatt en beslutning om fredsbase. Skulle man ta nye innspill til følge måtte de komme som et nytt, helhetlig forslag fra Forsvaret om økt beskyttelse.
SE VIDEO: Opptak: F-35 lander på Ørlandet
Aftenposten har forhørt seg med Forsvarsdepartementet om samme sak, her avvises toppoffiserens beskrivelse.
– Fatter ikke at det er mulig
Hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret, Lars Erik Jamtli, kjenner seg godt igjen i beskrivelsen av diskusjonen som gikk.
– Jeg fatter ikke at det er mulig å planlegge et carportanlegg som beskyttelse av F35, slik det først ble gjort. Nå er det heldigvis bestemt at det skal bygges sheltere. I mellomtiden planlegges disse plasthangarene som F-35 risikerer å stå under, som midlertidig løsning.
Han understreker at Ørland på sikt blir en flott base for kampfly.
– Men det er etter at man har innsett at man trenger å beskytte flyene på en ordentlig måte, sier Jamtli.