Rehabiliteringssenteret i Malvik har vært i drift siden dørene ble åpnet for krigsflyktninger fra Nord-Norge i 1945. Men aldri før har det vært så stille på det idylliske området.
Senteret som frem til årsskiftet hadde full drift med over 100 ansatte, har nå en stab på rundt 35.
Frykter for hundre arbeidsplasser i Malvik
Mistet tilbud
- Dette er det mest dramatiske som har skjedd her, sier Ingfrid Skogrand, direktør ved Betania Malvik.
Hun har invitert Adresseavisen for å fortelle om ny drift og ny optimisme, for situasjonen er ikke lenger så svart som den var i fjor sommer. Det skyldes en ny kontrakt som Betania Malvik hanket inn i desember.
Men først litt om det som skjedde i juli i fjor:
Da Helse Midt-Norge kunngjorde hvem som hadde vunnet anbudsrunden for ulike typer rehabilitering, sto ikke Betania lenger på listen. Rehabiliteringssenteret nådde ikke opp i konkurranse med andre private aktører. Tilbudet de hadde brukt år på å bygge opp, skulle overtas av andre og delvis nye aktører.
Frem til årsskiftet hadde Betania 22 døgnplasser og 38 dagplasser, og drev med spesialisert rehabilitering etter sykdom som blant annet kreft, amputasjoner og hjerneslag. Da det ble kjent at de mistet dette, ble det klart at de fleste ansatte ville miste jobben.
Fagmiljø ved St. Olav føler seg oversett av Helse Midt-Norge
Vemodig
Skogrand legger ikke skjul på at det var en tøff sommer og høst.
- Vi måtte si opp 85 av de 100 ansatte. Vi hadde to viktige mål, vi skulle sikre et godt tilbud til pasientene og vi skulle ta vare på personalet. Men det er klart det er både vemodig og trist når du mister kompetanse, gode venner og relasjoner, sier Skogrand som påpeker at situasjonen var enda tøffere for dem som mistet jobben.
- Vi har vært gjennom hele følelsesregisteret, sinne, frustrasjon og sorg over alt det en mister. Noen av de ansatte hadde jobbet her i over 30 år, forteller Ranveig Nielsen, enhetsleder ved Betania.
Helse Midt-Norges oppførsel i Rissa vekker reaksjoner
Søkte nye jobber
Heidi Hovstad hadde jobbet seks år ved Betania da hun og kollegene ble innkalt til allmøte like før de skulle gå ut i sommerferie. Som lyn fra klar himmel fikk de beskjed om at de fleste ansatte ville bli oppsagt.
- Det var en forferdelig beskjed å få, vi var ikke forberedt i det hele tatt. Der og da tror jeg ikke vi skjønte det helt, sier Hovstad.
Situasjonen tvang henne og alle andre til å søke nye jobber.
- Det var en spesiell situasjon. Vi løp på jobbintervju, og konkurrerte med kolleger. Noen fikk jobb, andre ikke, forteller hun.
Selv lyktes hun, og skulle begynne i ny jobb i januar. Men på Betanias julebord i desember ble de ansatte på nytt overrasket, denne gang gledelig. Betania hadde akkurat fått kontrakt på arbeidsrettet rehabilitering, dermed kunne flere få tilbake sin jobb.
Mange fikk tilbake jobben på julebordet
- Jeg var veldig glad i Betania, så jeg søkte igjen, og fikk jobb. Det er en helt annen jobb enn tidligere, men jeg trives, sier Hovstad.
Likevel er hun klar på at alt ikke er som før.
- Jeg hadde drømmejobben. Jeg savner kolleger og jeg savner arbeidsoppgaver jeg hadde før, sier hun.
Regjeringen vil øke bruken av ideelle aktører
Tilbake i arbeidslivet
Nå ønsker Ingfrid Skogrand og Ranveig Nielsen å legge den tunge tiden bak seg, de har akkurat feiret en offisiell åpning av det nye tilbudet og tenker at dette bare starten. De bygningene som foreløpig står tomme, skal fylles opp. Det jobbes for å hente inn flere kontrakter.
Avtalen med Helse Midt-Norge om arbeidsrettet rehabilitering er verdt rundt 16 millioner kroner, og innebærer 11 døgnplasser, seks dagplasser og 5000 polikliniske konsultasjoner i året.
- Vi har hatt arbeidsrettet rehabilitering også tidligere, men nå er tilbudet utvidet, forteller Skogrand.
Personer som har muskel- eller skjelettlidelser, revmatikere, personer som sliter med angst, depresjon, søvnløshet eller utbrenthet er aktuelle for rehabiliteringstilbudet ved Betania. I og med at rehabiliteringen er arbeidsrettet, handler det om å hjelpe pasientene til å stå i den jobben de er i, eller å komme tilbake til arbeidslivet.
Krefttilbud på Røros må avvise pasienter
Venter på pasienter
- Formålet med tilbudet er å bidra til mestring av helsetilstanden og styrke pasientens arbeidsevne. Vi tilbyr ikke først og fremst behandling for hovedlidelsen, men vi kan hjelpe pasientene å lære seg å leve med lidelsen, sier Nielsen.
- Det handler om at de skal lære seg å håndtere de utfordringer livet gir, sier Skogrand som viser til at tre av fire har gått tilbake til jobb etter at de er blitt utskrevet, mens mer enn ni av ti er tilbake i jobb et halvår etter behandling.
De har 11 døgnplasser hvor de kan tilby fireukers opphold. Så langt har imidlertid bare fire pasienter benyttet dette døgntilbudet. Det tar tid før fastlegene og folk flest kjenner til tilbudet. Søknadene til dagtilbudet poliklinikk er imidlertid bedre.
- Vi er sikker på at vi har et godt tilbud, og at dette er et tilbud det er behov for. Derfor er det tragisk at vi ikke klarer å fylle opp plassene, både for de pasientene som ikke får tilbudet, og for oss som ikke kommer i gang. Vi vet vi vil lykkes, men vi er forberedt på at det vil ta litt tid, sier Skogrand før hun viser rundt i de romslige lokalene i Malvik.
- Vi har bra med rom, men vi skulle gjerne hatt litt mer liv i rommene. Vi har god kapasitet og kort ventetid, smiler hun.